<<<<<<< Updated upstream ======= >>>>>>> Stashed changes Skip to main content

Bacheloroppgaven for økonomistudenter

Authors

Halvorsen, Jørn I.

Abc

Forord

main

Bacheloroppgaven utgjør det mest omfattende og selvstendige arbeidet i ditt studium. Denne boken hjelper deg å komme i mål. Du får veiledning om hvordan du jobber systematisk og kontinuerlig fra starten av oppgaven og til du levere den inn. Samtidig er det viktig å huske at arbeidet med oppgaven ikke er en lineær prosess der du beveger deg fra formulering av en problemstilling, til gjennomføring av undersøkelsen, og deretter analyse av resultatene. Informasjonen du samler inn kan kreve at du må endre problemstillingen og den teoretiske tilnærmingen. Mange får drahjelp med selve skrivingen av kunstig intelligens (KI). Dette gir mer tid til å gjennomføre godt gjennomtenkt datainnsamling og analysearbeid.

Hensikten med denne boken er å gi deg som studerer økonomi og administrasjon (ØKAD) nyttig kunnskap, tips og råd som hjelper deg med å skrive din bacheloroppgave. Vi, forfatterne, er utdannede økonomer og samfunnsøkonomer som har i mange år undervist og veiledet studenter som tar emnet Bacheloroppgaven. Denne boken bygger på våre undervisningserfaringer og forskjellige norske og internasjonale lærebøker om forskningsmetode for ØKAD.

Bruk boken som en håndbok om hvordan du organiserer ditt arbeid og jobber systematisk med ulike deler av oppgaven som ofte går inn i hverandre. Her får du nyttig kunnskap, slik at du enkelt finner det du trenger for å komme videre i arbeids- og skriveprosessen. Vi bruker eksempler fra de forskjellige emnene i ØKAD-studiet for å gjøre det lettere for deg å forstå innholdet i boken.

I likhet med mange bachelorstudenter brukte vi GPT UiO og Microsoft Copilot for å få forslag til bedre formuleringer av teksten mens vi skrev den. Legg merke til at våre referanser i boken gir deg informasjon om hvilke kilder du kan finne mer detaljert innsikt i det vi diskuterer. Vi anbefaler at du, i tillegg til denne boken, bruker metodelærebøker for å få en bedre forståelse av temaene vi tar opp i planleggings- og skrivefasen.

Lilja Mósesdóttir, Irina Nikolskaja Roddvik og Jørn I. Halvorsen

Fordelen med å skrive en bacheloroppgave?

Før du starter ditt arbeid er det viktig å være klar over fordelene ved å skrive en bacheloroppgave:

  1. Bacheloroppgaven gir deg trening i å gjennomføre et selvstendig prosjekt der du bruker din fagkunnskap.

  2. I jobbsøknadsprosesser legger arbeidsgivere ofte mer vekt på innholdet og kvaliteten i din Bacheloroppgave enn på dine karakterer.

  3. Arbeidet med bacheloroppgaven forbereder deg godt til masterstudier . hvor du vil spesialisere deg innen et fagområde og skrive en masteroppgave på minst 30 stp.

Bacheloroppgaven gir deg muligheten til å fordype deg i et emne som interesserer deg og å anvende den faglige kunnskapen du har opparbeidet deg gjennom studiet. En vanlig tilnærming er å benytte en teori eller modell fra et relevant fagområde i ditt ØKAD-studium for å identifisere hvilke dimensjoner eller faktorer som er viktige å undersøke og analysere for å besvare praktisk orientert problemstilling.

Mange arbeidsgivere viser stor interesse for bacheloroppgaven i rekrutteringsprosesser. Det er fordi, oppgaven demonstrerer jobbkandidatens evne til å gjennomføre et selvstendig prosjekt og besvare aktuell problemstilling innenfor fagområdet ØKAD. Ditt tema og problemstilling gir deg også en faglig profilering som du kan henvise til når arbeidsgiver spør hva du kan tilføre virksomheten som økonom.

Den faglige kunnskapen du opparbeider deg gjennom arbeidet med bacheloroppgaven, kan også hjelpe deg med å velge studieretning på masternivå. Økonomistudenter på masternivå rapporterer at på grunn av arbeidet med bacheloroppgaven, bruker de mindre tid på planlegging av masteroppgaven og har dermed mer tid til faglig arbeid og datainnsamling.

Bokens innhold og din arbeidsplan

Nedenfor i Table 1 ser du en arbeidsplan for en student som planlegger å jobbe i 24 uker eller 6 måneder på sin bacheloroppgave. Legg merke til at denne håndboken ikke dekker arbeidsfase, som omfatter datainnsamling og analyse. Dette skyldes at det finnes mange lærebøker i metode for økonomer som gir omfattende informasjon om denne fasen.

Sett inn Table 1 omtrent her.

På noen universiteter og høyskoler jobber studentene med bacheloroppgaven over høst- og vårsemesteret. Høstsemesteret brukes til å planlegge oppgaven, skrive prosjektbeskrivelse og lære mer om den valgte datainnsamlingsmetoden. I vårsemesteret starter skriving av teoridelen og datainnsamlingen etter at veilederen har godkjent prosjektbeskrivelsen.

Planleggingsfasen I de første tre kapitlene i denne håndboken hjelper vi deg med planleggingsfasen. Her får du råd og tips om hvordan du kan finne et interessant tema og formulere problemstilling basert på relevant fagkunnskap. Du får veiledning i hvilke vurderinger du bør gjøre for å velge et passende forskningsopplegg.

Prosjektbeskrivelsefasen I kapittelet som inngår i den andre arbeidsfasen skrivefasen – oppstart får du veiledning om hvordan du starter skrivearbeidet med en prosjektbeskrivelse som forklarer hva forskningsprosjektet handler om, hvorfor det er viktig, og hvordan du planlegger å gjennomføre det. Du må levere inn prosjektbeskrivelse til din veileder og eventuelt oppdragsgiver. Veileder må også melde inn til myndighetene, Sikt, prosjekter som skal samle inn persondata. Sikt vurder om personvernet er godt nok i varetatt i prosjektet ditt (se kapittel x). Da kan datainnsamlingen ikke starte før Sikt har godkjent den. Mens du venter på godkjenning av prosjektet, bør du bruke tiden til å øve på å skrive akademiske tekster med referanser, for eksempel om relevant teori, modeller og forskningsresultater.

Oppgaveskrivefasen I kapittelet som omfatter arbeidsfasen skrivearbeid- avslutning finner du informasjon om hvordan du bør strukturere oppgaven og hva som skal inkluderes i de ulike delene. Prosjektbeskrivelsen din skal danne grunnlaget for bacheloroppgavens disposisjon og innhold. Du bør ikke vente for lenge med å starte denne arbeidsfasen. Det er lett å se for seg at det er raskt å skrive ut oppgaven, men mange opplever tidspress rett før innleveringsfristen. Vårt råd er å komme tidlig i gang så du får nok til å skrive oppgaven slik du ønsker. Kvaliteten på denne delen har stor betydning for oppgaven.

Innleveringsfasen Den siste del av boken omhandler råd om hva du bør gjøre før oppgaven innleveres inn. Her er det viktig å sjekke at oppgaven er i tråd med kravene som ditt universitet eller høgskole stiller til bacheloroppgaven, samt vurderingskriteriene for bacheloroppgaver i ØKAD utformet av Universitets- og Høgskolerådet.

Hva skal jeg skrive om i oppgaven? (Lilja)

Målet med emnet Bacheloroppgaven er å veilede studenter i hvordan du gjennomfører et selvstendig forskningsprosjekt, og hvilke hensyn du må ta i forskjellige deler av arbeidet for å kunne generere troverdige resultater. Før du starter ditt arbeid med din bacheloroppgave er det viktig at du kjenner godt til kravene som stilles til den, da de utgjør rammen for din oppgave. Ha derfor underveis lett tilgjengelig. Les derfor nøye Bacheloroppgavens emnebeskrivelse og Universitets- og Høgskolerådets vurderingskriterier for bacheloroppgaver i ØKAD (se tabell Table 2).

Sett inn Table 2 omtrent her.

De to viktigste kravene til bacheloroppgaven er at temaet ligger innenfor ØKAD-fagområdet, og at den frembringer ny kunnskap. Temaene i de fleste bacheloroppgaver kan deles inn i tre kategorier: selvvalgte temaer, utfordringer i en bedrift eller organisasjon definert av en arbeidsgiver eller oppdragsgiver, og case-studier hvor en bedrift, hendelsesforløp eller beslutningsprosess utforskers i detalj.

Et forskningstema er det overordnede området du ønsker å undersøke, mens problemstilling er avgrenset spørsmål du undersøker for å kunne gi svar på det. Et eksempel på et aktuelt tema er "Kunstig intelligens og forretningsmodeller". Dette brede temaet kan formuleres til en spesifikk problemstilling, som for eksempel: "Hvordan påvirker kunstig intelligens utviklingen av nye forretningsmodeller innen teknologiindustrien?

Inngansport nr. 1: Tema du selv velger (Lilja)

Å velge et tema som kan avgrenses til en problemstilling er både spennende og utfordrende oppgave for de fleste ØKAD-studentene. Valget er spennende, da det gir mulighet til å fordype seg i et tema som interesserer, i stedet for et tema som er utformet av veilederen eller oppdragsgiveren.

Important

Husk at du må velge et tema og formulere en problemstilling som både kan generere ny kunnskap og oppfylle kravene til en bacheloroppgave i ØKAD (se Bacheloroppgavens emnebeskrivelse og UH-rådets vurderingskriterier.

Det lønner seg å bruke god tid på å søke etter interessant og relevant tema, som lar seg avgrense til en problemstilling. Da unngår du å havne i en krisesituasjon på grunn av problemstilling som ikke frembringer, f.eks. ny praktisk-orientert kunnskap eller er umulig å besvare innenfor oppgavens tidsramme.

Ønsker du å identifisere et spennende tema for oppgaven din, kan du hente inspirasjon fra:

  • Mediediskusjoner
  • Lovendringer, lovforslag
  • Din arbeidserfaring
  • Tidligere pensum
  • Publiserte master- og bacheloroppgaver, og forskningsartikler
  • Diskusjoner med lærere, samstudenter, familiemedlemmer

Mediearkivet Atekst gir deg tilgang til papirartikler fra Norges viktigste aviser og nyhetsredaksjoner. I avisartikler kan du få informasjon om internasjonale, nasjonale og lokale begivenheter, samt debatter og foreslåtte lovendringer. Du kan enten skanne mediediskusjoner i en bestemt tidsperiode eller søke etter spesifikke temaer.

Tar du utgangspunkt i din arbeidserfaring ved valg av tema, må du fortelle om det i bacheloroppgaven og reflektere over hva det betyr for dine resultater. Dette er fordi dine resultater ikke skal påvirkes av ditt forhold til arbeidsplassen [@Thidemann2019].

Tidligere master- og bacheloroppgaver i ØKAD finner du med bibliotekets søkemotor Oria eller søkemotoren Google Scholar som er den akademiske versjonen av Google. I oppgavens konklusjon forslås ofte videre forskning basert på studiens resultater som gir et godt utgangsutpunkt for et nytt forskningsprosjekt. Diskusjoner med faglærere, medstudenter, arbeidsgiver, kolleger, foreldre og andre kunnskapsrike personer kan også gi innsikt i hva er aktuelt å skrive om.

Når du har identifisert interessante temaer, bør du søke etter relevant forskning i bibliotekets databaser, for eksempel Oria og Scopus som har en stor mengde tidsskrifter innenfor samfunnsvitenskap, inkludert fagområdet økonomi og administrasjon. Søk i databasene gir deg oversikt over vitenskapelige artikler og fagbøker relatert til dine temaer. I slike databaser finner du den nyeste forskningen. Les de mest aktuelle kildene som kommer opp i ditt søk og lag en foreløpig kartlagning av det som finnes av kunnskap om tema du er interessert i.

Inngansport nr. 2: Selvvalgt tema som dekker et kunnskapshull (Lilja)

Når du har valgt tema, anbefales det at du kartlegger de mest relevante forskningskildene innenfor dette temaet. I denne kartleggingen bør du fokusere på følgende:

  • Hva har forskningen undersøkt?
  • Hvilken metode ble brukt?
  • Hva kom forskningen frem til?

Du kan bruke din kartlegging til å avdekke kunnskapshull, uenigheter eller motstridende resultater som kan være utgangspunktet for problemstillingen. I forskningsartikler, forteller forskerne ofte hva de ikke hadde mulighet til å studere, og hvilke muligheter resultatene gir for videre forskning på temaet.

De fleste bacheloroppgavene i ØKAD har som mål å fylle kunnskapshull ved å undersøke eksisterende teoretiske perspektiver på nye måter, i stedet for å utvikle helt nye. Mange ØKAD-studenter anvender, f.eks. @Porter1985 femkreftsmodell i sine oppgaver for å identifisere de fem eksterne faktorene som påvirker en bedrift i en konkurranseutsatt bransje. Målet er kun å finne ut hvordan deres bedrift kan håndtere disse faktorene til sin fordel - ikke å utvikle en ny modell med andre eksterne faktorer som gir et bedre bilde av konkurransesituasjonen i en bransje.

En annen vanlig metode for å generere ny kunnskap innen ØKAD er innsamling og analyse av primærdata, ofte gjennom intervjuer eller spørreundersøkelse. Ny kunnskap kan også generes gjennom en ny analyse av eksisterende eller sekundærdata.

Inngansport nr. 3: Utfordring i en bedrift eller organisasjon (Lilja)

Hvis du har en deltidsjobb ved siden av studiene, kan det hende at arbeidsplassen din har en problemstilling du kan utforske nærmere. Bacheloroppgaver i ØKAD skrives også ofte i samarbeid med en ekstern oppdragsgiver som ønsker en undersøkelse av en bestemt problematikk i sin virksomhet. Da er det viktig at du brenner for problemstillingen og at du klarer å gjennomføre undersøkelsen innenfor tidsrammen for din bacheloroppgave. I tillegg må du huske at premisset for et forskningsprosjekt aldri kan være en forhåndsbestemt konklusjon eller forskerens personlige meninger [@Saunders2019, s. 41].

Important

Det hender at prosjektforslag fra en leder eller ekstern oppdragsgiver har en skjult agenda. Et eksempel er når en leder ønsker å bruke prosjektet til å fremme en spesifikk problemløsning som er omstridd i virksomheten. Slikt forskningsprosjekt er uetisk og bør ikke gjennomføres. Formålet med forskningsprosjektet må derfor tydeliggjøres for alle involverte i virksomheten og forbli uforandret gjennom hele arbeidsprosessen [@Saunders2019, s. 41].

Fordelen med undersøkelse av egen arbeidsplass er at du kjenner allerede godt til virksomheten og ser praktisk nytte av studien du skal gjennomføre. Kjennskap til bedriften kan også være en ulempe, da din forståelse og dine antagelser kan påvirke forskningsresultatene. Du må derfor reflektere kritisk over hvordan din rolle som intern forsker kan påvirke forskningsopplegget og måten forskningen blir gjennomført. Du må også være oppmerksom på at din studie kan påvirke ditt forhold til kollegene på arbeidsplassen [@Saunders2019, s. 41].

Fordelen med en ekstern oppdragsgiver er at du får tilgang til en bedrift, noe som ofte er vanskelig å få til for en student. Slikt samarbeid er også en god forberedelse for det som venter etter studiene, men krever at tid settes av til møter med oppdragsgiveren og til å bli kjent med bedriften eller organisasjonen.

Før samarbeidet begynner, er det viktig at du, din leder eller oppdragsgiver, og veileder avklarer forventningene knyttet til din problemstilling. Diskusjoner om tilgang til informasjon, ekstern veiledning og gjennomføring av undersøkelsen i virksomheten, samt tidspunktet for tilbakemeldinger på foreløpige resultater til ekstern veileder og oppdragsgiver, bør også være en del av denne avklaringen. Den eksterne oppdragsgiveren har muligheten til å påta seg rollen som ekstern veileder, men kan også overlate rollen til en annen medarbeider i virksomheten.

Tip

Følgende må avklares med en leder eller en oppdragsgiver:

  • Hvilken informasjon du vil få tilgang til om virksomheten.
  • Tidspunktene for virksomhetsbesøk og veiledning fra ekstern veileder.
  • Gjennomføringen av undersøkelsen, inkludert hvem som vil bli intervjuet, observert eller bedt om å svare på en spørreundersøkelse, og når dette vil skje.
  • På hvilket tidspunkt foreløpige resultater fra undersøkelsen skal diskuteres med oppdragsgiver og ekstern veileder.
  • Når resultatene fra undersøkelsen skal presenteres for oppdragsgiveren og ekstern veileder.

Inngansport nr. 4: Case-studier (Lilja)

Mange som skriver om bedrifter velger å analysere bedriften i sin helhet eller som case i stedet for å begrense analysen til ett enkelt problem som bedriften ønsker å løse. Ifølge @Jacobsen2020 finnes det «mange forskjellige typer enheter, og de kan avgrenses både i rom og i tid» (s. 104). Case som er avgrenset i rom kan være på ulike nivåer som, for eksempel, en person, entreprenør eller en bedrift (mikronivå), en bransje, bransjeorganisasjon (mesonivå) eller norsk økonomi (makronivå). Case som er avgrenset i tid er en hendelse, en aktivitet, eller en beslutningsprosess i en bedrift. Finanskrisen på starten av 90-tallet og i 2008 var viktige hendelser for norsk økonomi, mens interne beslutningsprosesser ligger bak utforming av virksomheters digitaliseringsstrategi og bærekraftstrategi.

Ofte starter forskeren med utfallet av en prosess eller en hendelse og går deretter tilbake i tid for å identifisere spesielle hendelser som har hatt innvirkning og årsakssammenhenger [@Jacobsen2020, s. 106-108].

Et nærliggende eksempel er forskningen til @Bower1995 tidligere professorer ved Harvard Business School som utviklet teorien om disruptiv innovasjon etter å ha undersøkt prosesser hvor et mindre selskap med begrensede økonomiske ressurser var i stand til å utfordre de større og etablerte markedsaktørene i stål- og bilindustrien i USA.

Tip

Diskriptiv innovasjon skjer da ved at et mindre selskap produserer ny eller forbedret produkt eller tjeneste med dårligere kvalitet. Produkter med lavere kvalitet har en lavere pris, og dette kan utfordre forretningsmodellene til de etablerte markedsaktørene. Forskere har benyttet teorien om disruptiv innovasjon for å belyse prosessen som ligger til grunn for markedsdominansen til digitale plattformer i bransjer som media- og musikkbransjen.

Casestudier er egnet til å få et detaljert bilde av en bedrift, hendelsesforløp eller beslutningsprosess. Dette oppnås ved å samle omfattende informasjon om bedriften og dens kontekst eller det som skjer over tid. Et detaljert bilde av virkeligheten kan brukes til å forklare en overraskelse som en plutselig økning i markedsverdien til en bedrift, eller til å avdekke, kausalmekanisme bak prisendringer og beslutningsprosesser. For å ha et bedre grunnlag for å generalisere fra en enkelt casestudie, kreves også informasjon fra andre casestudier. Dette kan inkludere studier eller data om andre bedrifter i samme bransje [@Jacobsen2020, s. 106-108].

Tip

Casestudie gir et detaljert bilde av:

  • en bedrift, f.eks. hvordan hybride kontorløsninger påvirker ledere og ansatte i en bedrift?
  • hendelsesforløp, f.eks. hva førte til Flys konkurs?
  • beslutningsprosess, f.eks. hvorfor bestemte organisasjonen å investere i elbiler?

Hvordan formulerer jeg en god problemstilling? (Lilja)

Når du har funnet frem til et interessant tema til din oppgave, kan du starte arbeidet med å formulere en problemstilling som tydelig beskriver hensikten med din undersøkelse. Hensikten med din problemstilling kan være å identifisere en løsning på en utfordring som en bedrift står overfor, eller å fylle et kunnskapshull som er blitt avdekket gjennom tidligere forskning knyttet til ditt tema.

Det finnes flere måter å presentere problemstillingen på. Den kan beskrives generelt som hensikten med forskningen, formuleres som et eller flere spørsmål, eller uttrykkes som en påstand som skal undersøkes.

  • Hensikt: I denne oppgaven er målet å undersøke nærmere hvordan hjemmekontor påvirker produktiviteten i arbeidssammenheng
  • Spørsmål: Påvirker bruken av hjemmekontor ansattes effektivitet?
  • Hypotese: Det er en negativ sammenheng mellom antallet dager med hjemmekontor og indre motivasjon hos ansatte

Mange velger å formulere en generell problemstilling, etterfulgt av to eller flere forskningsspørsmål som konkretiserer det problemstillingen etterspør.

  • Problemstilling: Hvorfor bryr kunder seg om bærekraft?
    • Forskningsspørsmål 1: Hvilke bærekraftpreferanser har kunder når de handler mobiletelefoner?
    • Forskningsspørsmål 2. I hvilken grad påvirker kundenes bærekraftpreferanser etterspørselen etter mobiltelefoner?

Alle forskningsprosjekter må ha som mål å generere ny kunnskap. For å oppfylle dette kravet kan du formulere en problemstilling som innebærer at du

  1. samler inn og analyse ny data om fenomenet, virksomheten eller hendelsen.
  2. gjør en ny analyse av eksisterende data fra, f.eks. SSB.
  3. tester teori eller modell ved å gjenta en studie i en lignende eller annen kontekst.

Husk at problemstillingen må være realistisk i omfang, slik den kan undersøkes innenfor tidsrammen av en bacheloroppgave.

Sett inn Figure 2 omtrent her.

Problemstillingens avgrensning (Lija)

Det finnes forskjellige måter å avgrense en problemstilling (se også @Jacobsen2020; @Saunders2019) Du kan, f.eks. avgrense innholdet i problemstillingen med å fortelle hva i temaet du ønsker å se på og hvem din målgruppe er. Et eksempel er denne problemstillingen:

  • Hva gjør en dagligvarebutikk for å bidra til bærekraftig utvikling?

Du kan også presisere problemstillingen ytterligere med å gi svar på hvor undersøkelsen finner sted og når i tid. Da blir problemstillingen slik:

  • Hva gjorde en dagligvarekjede i Halden for å bidra til bærekraftig utvikling i perioden 2015-2024?
Important

Problemstillingen er den røde tråden i arbeidet med oppgaven, fra innledningen til konklusjon. Det betyr ikke at problemstillingen og forskningsspørsmålene må forbli uforandret gjennom hele arbeidsprosessen. Ofte er det behov for justeringer eller omformulering av problemstilling underveis når du har fått mer kjennskap til det du forsker på.

Spørreordet Hva antyder at noe skal beskrives og analyseres. Da har du en beskrivende problemstilling. En problemstilling med spørreordet hvordan indikerer at noe skal utforskes eller evalueres og lede til anbefalinger. Da har du en eksplorativ problemstilling. Et eksempel på slik problemstilling er:

  • Hvordan kan en dagligvarekjede i Halden bidra til bærekraftig utvikling?

Problemstilling med spørreordet hvorfor signaliserer et søk etter forklaring, ofte i form av årsak og virkning. Da har du en forklarende problemstilling.

En problemstilling som inkluderer flere spørsmål, kan være vanskelig å besvare på en systematisk måte. Da bør du vurdere om du skal formulere en generell problemstilling, etterfulgt av to eller flere forskningsspørsmål som konkretiserer det problemstillingen etterspør. Et eksempel på generell problemstilling som blir da supplementært med to forskningsspørsmål:

  • Bryr kunder seg om bærekraft?
  1. Hvilke bærekraftpreferanser har kunder når de handler mobiletelefoner?
  2. I hvilken grad påvirker kundenes bærekraftpreferanser etterspørselen etter mobiltelefoner?

Definisjon: Problemstillingen kan brytes ned og tydeliggjøres gjennom konkrete og spesifikke spørsmål som skal besvares.

Faglig forankret problemstilling (Lilja)

Problemstillingen gir retning for studien og må være faglig begrunnet eller formulert i lyset av relevant teori, modell eller forskningsresultater. Det krever at du gjennomgår relevant faglitteratur. Teori er et systematisk rammeverk basert på tidligere forskning, som forklarer hvordan relevante begreper eller variabler henger sammen og hvorfor disse sammenhengene oppstår.

Mange teorier innenfor ØKAD-fagområdet identifiserer faktorer og variabler som er sentrale for fenomenet, og forklarer hvordan de henger sammen og påvirker hverandre. Etterspørselsteorien forteller hvor mye konsumenter ønsker å kjøpe av en vare eller tjeneste til ulike priser og hvilke faktorer påvirket dette forholdet (se Figure 4).

Påvirkningsfaktorene er bl.a. konsumentens preferanser, prisen på substitutter, prisen på komplementarer, og konsumentenes inntekter (se, f.eks., @Winther2018).

Følgende forskningsspørsmål er, f.eks. formulert basert på etterspørselsteorien:

  • Hvilke bærekraftpreferanser har kunder når de handler mobiletelefoner?

Sett inn Figure 4 omtrent her.

Teorien om transformasjonsledelse baserer seg, f.eks. på en testet antagelse om at ledelse som handler om å inspirere andre til engasjement for organisasjonens mål og visjoner fører til mer engasjerte medarbeidere [@Glaso2013]. En problemstilling basert på denne teorien er f.eks.

  • Hvilken betydning har transformasjonsledelse for ansattes vilje til å delta i en endringsprosess?

Modeller blir også hyppig brukt av økonomer i forskning på virksomheter og deres omgivelse. En modell som Porters femkraftsmodell er en forenklet versjon av en teori, da modellen identifiserer de viktigste kreftene bak virksomhetenes konkurransesituasjon og forteller lite om deres påvirkning på hverandre (se Figure 5).

En problemstilling som er faglig begrunnet i Porters femkraftsmodell er følgende:

  • Hvordan kan en bedrift forbedre sin konkurranseevne i forhold til eksisterende konkurrenter?

Sett inn Figure 5 omtrent her.

Problemstilling formulert som en hypotese (Lilja)

I noen bacheloroppgaver formuleres problemstillingen som en hypotese eller påstand om hvordan noe er eller henger sammen. Målet er da å teste ut om hypotesen kan bevises eller motbevises med innsamlet data [Johannessen2020, s. 28].

Note

Teorien om transformasjonsledelse kan formuleres som en påstand om at: transformasjonsledelse fører til lavere sykefravær. Denne hypotesen blir deretter testet av forskeren ved å samle inn og analysere data om sykefravær i bedrifter som praktiserer transformasjonsledelse opp mot bedrifter som praktiserer andre former for ledelse.

Når du skal bekrefte eller avkrefte sammenhengen mellom variabler, den uavhengige variabelen og de avhengige variablene, utarbeider du to hypoteser. Først har du nullhypotesen (H0), som karakteriserer forholdet forskeren forsøker å avvise. Deretter har du den alternative hypotesen (H1), som bygger på forskningsresultater og støtter forskerens påstand (se Figure 6)

Sett inn Figure 6 omtrent her.

Problemstilling basert på teori eller empiri? (Lilja)

Forskerens mål med forskningsprosjektet er å enten teste eksisterende teorier eller utvikle nye teorier ved innsamling av empiri. Når du tester en teori bruker du den som utgangspunkt når du formulerer din problemstilling og samler inn data. Da bruker du en deduktiv forskningstilnærming og går fra teori til innsamling av data eller empiri [Johannessen2020, s. 30].

Du kan, f.eks. bruke etterspørselsteorien som utgangspunkt for hva slags data du innhenter fra bl.a. SSB om prisutviklingen i boligmarkedet.

Når du har som mål å utvikle en teori om et fenomen i virkeligheten, starter du med innsamling av relevant empiri. Denne empirien danner grunnlaget for formuleringen av en utforskende problemstilling. Da har du en induktiv forskningstilnærming og går fra innsamling av empiri til teori. Induktiv forskningstilnærming bruker vi når vi har liten kjennskap om temaet eller ønsker å finne alternative forklaringer for fenomenet.

Note

Et tema vi midlertidig vet lite om, er lønnsomheten ved å ta i bruk KI i en virksomhet. I et slikt tilfelle kan du velge induktiv forskningstilnærming og starte i ditt arbeide med å intervjue, f.eks. ledere i arbeidslivet for å få et bilde av hva slags teori eller modell må utvikles for å belyse slik problemstilling. Intervjuene kan gi deg grunnlag til å identifisere, f.eks. sentrale verdiskapingsfaktorer i en helt ny verdiskapingsmodell. Det er også mulig at de første interjuvene peker i retning av eksisterende teori eller modell som, f.eks. @Porter1985 sin verdikjedemodell som illustrerer de sentrale aktivitetene i en virksomhets verdikjede og hvordan disse kan optimaliseres for å øke fortjenesten. Da kan du gå over til en deduktiv tilnærming og samle inn ytterligere informasjon om de sentrale aktivitetene i modellen.

I de fleste bacheloroppgavene er tilnærmingen deduktiv, fordi teorien, modellen eller hypotesen gir retning for datainnsamlingen og dataanalysen. Innsamling av data uten en tydelig retning er tidskrevende og vanskelig å gjennomføre innenfor tidsrammen for en bacheloroppgave. I deduktiv studie er resultatene fra gjennomført undersøkelse sett i sammenheng med teorien. Dette gjør vi for å vurdere i hvilken grad resultatene er i tråd med teorien. Resultater som ikke samsvarer med teorien, gir ofte forskere anledning til å bidrag teoretisk med utvikling av teorien. På bachelornivå har få muligheten til å bidra teoretisk. Fokuset blir derfor primært på å frenskaffe ny kunnskap, enten ved å samle inn og analysere ny data eller utføre ny analyse av eksisterende data.

Important

Problemstillingen setter premissen for ditt valg av metode, samt analyse og tolkning av resultatene. Du bruker, f.eks. problemstillingen og forskningsspørsmålene som veiviser når du lager spørreskjema og intervjuguide. Da sikrer du at du svarer på det problemstilling din søker å avdekke.

Hvordan kan jeg besvare min problemstilling? (Lilja)

Vær klar over at både formuleringen av problemstillingen og valg av metode påvirkes av ditt vitenskapelige ståsted. Dette ståstedet omfatter din oppfatning av virkeligheten (ontologi) og hvordan du skaffer deg kunnskap om den (epistemologi).

Definsjon: Ontologi er antakelser om hvordan virkeligheten faktisk ser ut.

Definisjon: Epistemologi referer til antakelser om hvorvidt vi kan genere ekte kunnskap om virkeligheten.

Innenfor ØKAD eksisterer det ulike forståelser av virkeligheten og ulike måter å fremskaffe kunnskap om den, ettersom fagområdet har integrert forskjellige oppfatninger fra en rekke fagområder. Du må derfor kjenne til ulike vitenskapelige ståsteder og hvordan de henger sammen med valg av forskjellige metoder.

Vitenskapelig ståsted (Lilja)

Antakelser om virkeligheten (ontologi) varierer. Mens noen mener virkeligheten er objektiv og uavhengig av våre tanker og følelser, tror andre den er subjektiv og avhengig av våre personlige opplevelser og tolkninger. Et nærliggende eksempel for økonomer er spørsmålet om hvorvidt individer handler utfra subjektive følelser eller rasjonelt ved å vurdere nytte og kostnader (@Saunders2019, s. 132-133; Jacobsen2022, s. 24). Antakelser om muligheten for å fremskaffe kunnskap om virkeligheten (epistemologi) varierer også. Det positivistiske perspektivet hevder at kunnskapen vi innhenter er objektiv. Derimot argumenterer det fortolkningsbaserte synet for at kunnskap er subjektiv og bygger på individers tolkning av det som undersøkes [@Jacobsen2022, kap. 2]. Mens mange forskningsprosjekter innen samfunnsøkonomi bygger på positivistiske tilnærminger med vekt på innsamling og analyse av tallfestet data, har økonomisk forskning ofte en mer fortolkende orientering. Her ligger fokus på individers oppfatninger og forståelser av de fenomenene som undersøkes.

Vitenskapelig ståsted og metode (Lilja)

Hvis ditt vitenskapelige ståsted er positivistisk, antar du at virkeligheten er objektiv, verdinøytral, og uavhengig av individuelle interesser. Dette innebærer at virkeligheten styres av generelle eksterne lover og kan undersøkes på en objektiv måte. I slike tilfeller er en kvantitativ tilnærming som regel det mest hensiktsmessige valget i din undersøkelse.

Utgangspunktet i kvantitativ tilnærming er at den objektive virkeligheten kan kvantifiseres ved bruk av metoder og verktøy som gir oss data i form av tall. Den innsamlede empirien blir brukt for å beskrive virkeligheten slik den er. Kunnskap om virkeligheten som generes ved bruk av kvantitativ metode er generell og kumulativ, slik vi kan knytte sammen resultater fra ulike undersøkelser for å få et bedre bilde av lovmessighetene som styrer økonomien [@Jacobsen2022, seksjon 2.2 og 2.4] ; [@Saunders2019, s. 134-136].

Note

Forskning med positivistisk utgangspunkt innenfor ØKAD fagområdet er, f.eks. undersøkelse av drivkreftene bak prisutviklingen i et marked som dagligvaremarkedet, boligmarkedet, eksportmarkedet for norsk fisk.

Hvis ditt vitenskapelige ståsted er fortolkningsbasert, anser du virkeligheten som subjektiv og avhengig av individuelle tolkninger og sosiale forhold. Det eksisterer derfor ikke en objektiv virkelighet som styres av universelle lover. I stedet finnes det flere ulike tolkninger av virkeligheten. Da fremstår kvalitativ tilnærming som det mest hensiktsmessige valget.

Kvalitativ tilnærming har som sitt grunnleggende prinsipp at den subjektive virkeligheten er så kompleks at den ikke kan reduseres til tall alene. Innsamling av informasjon i form av ord kreves derfor for å fange opp hvordan individer oppfatter virkeligheten. Forskeren må selv fortolke den innsamlede empiren, slik utvikling av kunnskap er en stadig fortolkningsprosess [@Jacobsen2022, seksjon 2.3 og 2.4] ; [@Saunders2019, seksjon 4.2].

Note

Et eksempel på forskning med fortolkningsbasert utgangspunkt innenfor ØKAD fagområdet er en studie av entreprenørskap hvor målet er å kartlegge hvordan individer oppfatter og fortolker sine erfaringer av å drive eget i en bestemt kontekst og tidsperiode.

Hvis ditt vitenskapelige ståsted er* Kritisk realisme, *befinner du deg mellom positivismen og fortolkningsbasert utgangspunkt. I kritisk realisme erkjennes det at virkeligheten omfatter både individer og strukturelle forhold. Individer har evnen til å påvirke virkeligheten gjennom sine handlinger, samtidig som disse handlingene også påvirkes av strukturelle forhold. Kunnskap om virkeligheten er subjektiv, men den kan oppnå et visst nivå av objektivitet. Det betyr at forskning kan framskaffe empiri som sier noe om virkeligheten, men det er vanskelig å påstå at vi alltid kan komme frem til en objektiv sannhet [@Jacobsen2022, s. 36]

Det er derfor viktig å være kritisk til teorier og hypoteser, samt være åpen for at ny kunnskap kan lede til at eksisterende teorier må revideres eller endres. Kritisk realisme bruker en metodologisk tilnærming som søker å kombinere elementer fra både kvantitative og kvalitative metoder.

Note

Forskning som tar utgangspunkt i kritisk realisme er en studie om maktforhold og organisasjonsstrukturer i arbeidslivet. Da utforskes både individuelle opplevelser og de strukturelle forholdene som former maktforhold og organisasjonsstrukturer - [@Saunders2019, s. 147-148]

Forskningsdesign - valg av undersøkelsesstrategi (Lilja)

Når du har reflektert over ditt vitenskapelige ståsted, er du klar til å uforme ditt forskningsdesign. Forskningsdesignet inneholder dine vitenskapelige og metodologiske beslutninger angående formålet med studien (problemstillingen) og den mest passende undersøkelsesstrategien, metode og data. Tre undersøkelsesstrategier brukes hyppig i bacheloroppgaver innenfor fagområdet ØKAD:

  • Casestudie
  • Spørreundersøkelse
  • Hypotesetesting

Casestudier er egnet til å få en detaljert forståelse av en bedrift, hendelsesforløp eller beslutningsprosess (se også kapittel 1.4). Spørreundersøkelser brukes for å samle inn tallfestet data om kunders preferanser, holdninger og adferd for å identifisere trender i markedet. I studier med hypotesetesting bekreftes eller avkreftes sammenhengen mellom variabler, den uavhengige variabelen og de avhengige variablene. Et eksempel er hypotesen om at en økning i renten (uavhengig variabel) fører til redusert etterspørsel etter boliglån (avhengig variable).

Det er din problemstilling som avgjør om studien din er eksplorativ, beskrivende eller forklarende. Mange casestudier har et eksplorativt forskningsopplegg dersom hensikten er å komme med ny kunnskap på områder hvor det finnes lite forhåndskunnskap. Spørreundersøkelser har ofte et beskrivende forskningsopplegg. Da er målet å kartlegge for eksempel kundenes preferanser for, eller oppfatninger av, et produkt eller tjeneste. Undersøkelser med hypotesetesting har et forklarende forskningsopplegg. Da er målet å klarlegge årsak og virkning eller finne kausalmekanismer.

Forskningsdesign - valg av metod (Lilja)

Valg av metode er påvirket av undersøkelsesstrategien som passer best til din problemstilling. Ditt valg av metode refererer til den spesifikke fremgangsmåten som anvendes for å samle inn data. I casestudier er det vanlig å bruke kvalitativ metode, mens kvantitativ metode benyttes i spørreundersøkelser. Hypotesetesting er ofte basert på kvantitativ metode, selv om kvalitativ metode også kan være relevante.

Kvalitativ data innhentes gjennom intervjuer, fokusgrupper eller ustrukturerte observasjoner. I intervjuer samler forskeren inn informasjon fra informanter om det som ikke er så lett å tallfeste. Intervjuer tar tid, men gir detaljert innsikt i tanker, opplevelser, meninger og beslutningsprosesser. Innsamlet data er da i form av tekst og formålet med analysen er å oppnå forståelse. Innsamlet datamateriale med kvalitativ metode kan også bestå av innsamlede dokumenter hvor meningsinnholdet skal analyseres [@Saunders2019, s. 4]; Holbergprisen, n.d., u.å.).

Kvantitativ data innhentes gjennom å spørreskjema blir besvart og med strukturerte observasjoner eller statistikk fra Statistisk Sentralbyrå (SSB). Ved bruk av kvantitativ metode blir informasjonen fra respondenter samlet inn via, f.eks. et spørreskjema. I spørreundersøkelser uttrykkes egenskaper, adferd og meninger i form av tall eller antall respondenter som svarer på et spørsmål eller krysser av et svaralternativ. Innsamlet data er derfor hovedsakelig tall og hensikten med analysen er å finne forklaringer eller avdekke årsaker [@Saunders2019, s. 4]; Holbergprisen, n.d., u.å.).

Important

I bacheloroppgavene kombineres sjelden de to metodene, kvalitativ og kvantitativ metode, da dette krever en arbeidsinnsats som kan være utfordrende å realisere innenfor oppgavens tidsramme. Vanligvis brukes en primær metode, for eksempel kvantitativ metode, i forskningen, men det kan også være behov for å inkludere, f.eks. støttende kvalitative metoder for å oppnå en bedre forståelse av det som er blitt forsket på. Et eksempel på dette er når forskeren bruker spørreundersøkelser for datainnsamling og inkluderer et spørsmål hvor deltagerne blir bedt om å oppgi sin e-postadresse hvis de er villige til å delta i etterfølgende intervjuer. Målet er å intervjue noen få respondenter for å få mer detaljerte og utfyllende svar på det som kommer frem i spørreundersøkelsen.

Forskningsdesign - valg av data (Lilja)

Vi kan benytte kvalitativ metode og kvantitativ metode til å samle inn to typer data; primærdata og sekundærdata (se Figure 2).

Fordelen med primærdata er at den samles inn av deg for å gi svar på din problemstilling. Ulempen med primærdata samlet inn gjennom, f.eks. intervjuer og spørreundersøkelser er at innsamlingen er tidskrevende, da den skal gjennomføres i tråd med forskningsetiske prinsipper. Det for at andre skal kunne stole på din forskning og for å unngå at den gjør skade [@NESH2021].

Sekundærdata er data som er samlet inn av andre for å svare på ulike formål enn din egen forskningsproblemstilling. En ulempe med sekundærdata samlet inn av andre, f.eks. SSB eller av bedrifter for deres årsrapporter, er derfor at de ikke alltid gir gode svar på de spørsmålene du ønsker å utforske. Det er avgjørende å være kritisk til disse dataene og søke etter data som faktisk måler det du ønsker å undersøke.

Hvordan skrive prosjektbeskrivelse? (Irina)

Å skrive en prosjektbeskrivelse i en bacheloroppgave er en viktig del av forskningsprosessen som hjelper deg og din veileder med å klargjøre målene og omfanget av prosjektet. Det er klare fordeler med å skrive en god prosjektbeskrivelse. Ikke tenk at det å skrive prosjektbeskrivelse tar ekstra unødvendig tid som du ellers kunne brukt til å arbeide med bacheloroppgaven. Kreative tanker kan ta over og vektingen i arbeidet kan bli feil. Prosjektbeskrivelsen er disiplinerende og hjelper deg til å skrive en god og logisk oppgave.

Strukturen i din prosjektbeskrivelse

Vi anbefaler at du bruker følgende mal for din prosjektbeskrivelse og gir deg praktiske råd i forbindelse med arbeidet med prosjektbeskrivelsen:

1. Innledning

  1. Beskrive kort bakgrunnen til din tema/problemstilling

  2. Formuler din problemstilling og forklar hva du har planlagt å gjøre, samt definer begrepene du bruker i den.

  3. Formuler Forskningsspørsmål ( FS) hvis det er nødvendig for å avklare problemstillingen din.

2. Teori/Litteraturgjennomgang

  1. Forklar kort hvordan din teori eller modell belyser problemstillingen og peker på hva som er viktig å forske på.

  2. Beskriv forskningsresultater som er relevante for din problemstilling eller som skal testes.

3. Method

  1. Forklar hvordan du har tenkt samle inn data og fra hvem.

  2. Begrunne ditt valg av metode

Referanseliste

Arbeidsplan

Utformingen av en prosjektbeskrivelse

Her finner du praktiske råd som hjelper deg å skrive en klar og strukturert prosjektbeskrivelse.

Rådene kan brukes både når du skal planlegge, skrive og revidere teksten.

Bruk punktene som en sjekkliste for å sikre at alt vesentlig kommer med.

Du avgrenser prosjektet og planlegger forskningsprosess og skrivedelen av oppgave.

  • Prosjektbeskrivelsen skal presentere og redegjøre for hva du skal, forske på og hvordan du skal arbeide.
  • Prosjektbeskrivelsen skal vise at du kan både avgrense sitt eget prosjekt, planlegge forskningsprosessen og skriving av bacheloroppgaven.

Prosjektbeskrivelsen er en detaljert plan som presenterer Hva du skal forske på, Hvorfor du skal forske om det temaet, Hvordan skal du skal gå frem, Hvordan du skal tette forskningsgap/ kunnskapshull på feltet du skriver om og Hva er ditt bidrag for samfunnet, bedrifter, organisasjoner og kanskje forskning. ( What, Why, How and So What på engelsk).

Vær klar over at prosjektbeskrivelsen fungerer også som et veiledningsverktøy eller kompass i ditt arbeid med oppgaven, men den er ikke oppgaven. Derfor må prosjektbeskrivelsen være kort og informativ.

Nytten av en god prosjektbeskrivelse

  • Presentasjon og struktur:

Presentasjon av prosjektet vil hjelpe deg utarbeide en struktur, og strukturen er veien til en logisk tilnærming i din forskningsprosess. Du lager et viktig rammeverk for ditt arbeid ved å definere mål, omfang, tidsforbruk og «veiviseren» - måten du skal jobbe på.

  • Klare mål og forventninger:

Prosjektbeskrivelsen bidrar til å definere klare mål for bacheloroppgaven. Dette hjelper deg med å bestemme dine oppgaver og gir retningslinjer for å vurdere resultatene dine.

  • God planlegging og organisering:

Prosjektbeskrivelsen hjelper deg med å planlegge og organisere bacheloroppgaven din på en effektiv måte. Du kan bestemme hva du trenger for å gjennomføre arbeidet ditt, lage en tidsplan og dele opp oppgavene i mindre deler for å fullføre dem.

  • God kommunikasjon og godkjenning:

Å lage en god prosjektbeskrivelse er ikke et solo-arbeid. Skriver du kanskje en gruppeoppgave er det viktig å etablere en kommunikasjon med andre i prosjektet for å bli enige om mål og ansvarsfordeling. Det er avgjørende for et vellykket prosjekt at alle medlemmer i gruppen er enige om hvordan gruppen skal jobbe med prosjektet, hvordan prosjektbeskrivelsen kan fungere som en type kontrakt for gruppearbeid. I tillegg til det er det å ha en konstruktiv kommunikasjon med din veileder. Veilederen er en viktig støttespiller i prosessen for skriving av bacheloroppgaven. Vær tydelig om hva du ønsker under veiledningstimer med din veileder, forbered deg godt til alle veiledningene, send teksten, dine spørsmål i god tid på forhånd og diskuter gjerne råd og tips du får fra veilederen. Veilederen er vant til å ha gode faglige diskusjoner, og det er ikke farlig å starte en slik diskusjon hvis du er uenig med veilederen om noen punkter, eller noen forslag. Husk at du er den beste eksperten på din forskning, og det kan gi deg et godt grunnlag til konstruktive drøftelser. Husk også at veilederen skal gi deg en formell godkjenning før du begynner å skrive bacheloroppgaven på bakgrunn av prosjektbeskrivelse.

Din problemstilling i prosjektbeskrivelse

Gi en kort redegjørelse for HVA skal du skrive om (hvilket tema du ønsker å forske på), hva som er aktuelt på markedet, i bransjen, i samfunnet? Hvilke trender som diskuteres og som du er interessert i å skrive om?

Hvilke(n) problemstilling(er) ønsker du å belyse gjennom forskningsprosessen og hvorfor? Fortell HVORFOR er det aktuelt å skrive om det temaet? Hva som er interessant med det? Hva er din personlig , faglig og samfunnsmesige motivasjoner til å skrive om temaet du valgte.

Eksempel:

En student vil skrive om bærekraft og bruker erfaringer fra sin arbeidsplass i en dagligvarebutikk og sin faglig kompetansen relatert til salg av varer som grunnlag for oppgaven. I tillegg vil studenten sette fokus på et viktig samfunnsmessig tema om bærekraft. Etter observasjoner av kundeadferd og butikkdrift avgrenset han temaet til miljøbevissthet, med hypotesen om at økt miljøbevissthet i butikken kan bidra til bærekraftsmålene. Innledende problemstilling var: «Hva skal dagligvarebutikker gjøre for å øke sin miljøbevissthet?». Senere avgrenset han oppgaven til et case og endret problemstillingen til: «Hva skal dagligvarekjeden R gjøre for å øke sin miljøbevissthet? (case-studie)». Denne tilnærmingen kombinerer et aktuelt forskningsinteresse med et praktisk bidrag til egen arbeidsplass, samtidig som en case-studie begrenser generaliserbarheten og peker på behovet for flere caser og videre forskning. For å besvare problemstillingen er det hensiktsmessig å formulere 2–3 forskningsspørsmål som gir retning og struktur for datainnsamling og analyse.

For å svare på problemstillingen

Hva skal dagligvarekjede R gjøre for å øke deres miljøbevissthet? følgende forskningsspørsmål (FS) skal besvares:

- 1: Hva er det miljøbevissthet betyr og hvorfor er den viktig for dagligvarekjeden?

- 2: Er dagligvarekjede R nok miljøbevisst i sin praksis?

Med å svare på FS-ene kan man sette logikken i oppgaven i sammenheng med og knytte de opp mot problemstillingen.

Teoretisk utgangspunkt i prosjektbeskrivelse

Her skal hun din første tilnærming til teoretiske rammeverk som du muligens skal ha i oppgaven. Husk at teoretiske konsepter kan bli forandret etter at du får dine første resultater i datainnsamlingen eller analysere flere forskningsartikler for din presentasjon av eksisterende forskningslitteratur.

Beskriv kort hvilket teoretiske «briller» tar du på deg for å svare på forskningsspørsmål. Det er ikke endelig beslutning – både datainnsamling og inspirasjon fra litteratursøk kan føre deg til annet teoretisk rammeverktøy.

Eksempel:

Vi fortsetter å bruke samme eksempel som vi brukt ovenfor. For å svare på problemstillingen: «Hva skal dagligvarekjede R gjøre for å øke deres miljøbevissthet?» valgte studenten å bruke situasjonsanalyse SWOT (R.F. Stewart 1962–1972) som er typisk for oppgaver i markedsføring og strategi. Studenten begrunnet hvorfor hadde han ambisjoner om å benytte SWOT-analyse i oppgaven for å analysere innhentet data.

«Analysen er aktuell for studiet fordi modellen har fokus på organisasjon og strategiske valg innenfor den. I tillegg kartlegger den ulike komponenter dagligvarekjeden har i henhold til deres miljømessige arbeid. Relevansen mellom FS, problemstillingen og denne analysen vil skape et godt rammeverk og gi flere perspektiver videre i diskusjonsdelen av oppgaven» (bacheloroppgave av en ØKAD student ved Høgskolen i Østfold, 2022).

Etter data ble samlet var det fortsatt aktuelt å bruke SWOT modellen Det betyr at ambisjoner om å bruke et teoretisk verktøy bekreftet i endelig versjon i oppgaven.

HVORDAN: Metode – hvordan du tenkte å samle data.

Beskriv kort hvordan du vil gå fram for å svare på problemstilling/ene. Hva slags data du trenger? Skal du gjennomføre en kvalitativ forskning? - beskriv utvalget av aktuelle respondenter og hvordan du skal samle data- du kan gjennomføre observasjoner, intervjuer, observasjoner, samtaler. Skal du bruke spørreundersøkelse som bakgrunn til din forskning?)

Eksempel:

Vi fortsetter å bruker samme eksempel som vi har brukt tidligere.

Studenten skrev at han hadde ambisjoner om å bruker kvalitative metoder i sitt case-basert prosjekt og argumenterte på at på bakgrunn av at problemstillingen som ble valgt til oppgaven er det relevant å bruke en fortolkningsbasert oppgave med induktiv tilnærming så lenge studenten var interessert i å samledata basert på meninger og tanker av forskjellige grupper av informanter, som kunder, ansatte, ledelse. I prosjektbeskrivelsen ble det formidlet ambisjoner om å bruke primærdata gjennom intervjuer og observasjoner. At studenten skulle bruke sekundærdata relatert til bærekraft strategier i dagligvarekjede studenten jobbet kom ikke i prosjektbeskrivelsen, men senere etter at studenten så at det trengs mer kvalitetsdata for å svare på problemstillingen. Studenten hentet viktig data fra samt ansvarsrapport fra dagligvarekjede R.

  • Etiske vurderinger som hjelper deg med å forstå din rolle i forskningsprosessen. F.eks er du ansatt i en bedrift som du forsker på eller er du en uavhengig forsker?

Gi en vurdering av mulige etiske problemer knyttet til oppgaven ogm undersøkelsen. Drøft med veilederen hva som skal meldes til SIKT ( les om det i kapittel 2 og 5)

  • Tidsplan for arbeidet:

Sett opp en detaljert tidsplan for arbeidet med de ulike delene av oppgaven din. Er tidsplanen realistisk? Det er viktig å huske at datainnsamling tar mye tid. I kvalitativ forskning er det mest verdifullt å samle data ved direkte kontakt med respondenter ( face-to-face intervjuer). Men det er vanskelig å få det til. Ved en tidspress er det fullt mulig å bruke moderne digitale kanaler til datainnsamling: samtaler via Zoom, Teams; mail – utveksling, etc.

Datainnsamling og prosjektbeskrivelse

Prosjektbeskrivelsen som første utkast til oppgaven

Målet i den delene er å gi praktiske råd til hvordan du utformer prosjektbeskrivelsen. Hvis du gjør ting riktig fra starten av, blir det mye enklere å skrive selve bacheloroppgaven – du slipper å gjøre den samme jobben om igjen. Bruk punktene som støtte når du planlegger og skriver prosjektbeskrivelsen.
De hjelper deg å prioritere det viktigste og sikre at teksten blir tydelig og godt strukturert. Forside - Skriv en forside med tittel, undertittel (om relevant), forfatterens navn, studieprogram, veileder, institusjon og dato. Sett all informasjon midtstilt og legg inn linjeavstand 1,5.

Sideoppsett og marger - Sett margene til 2,54 cm (1 tomme) på alle sider i Word ved å velge Oppsett > Marger > Normal. - Kontroller at papirstørrelsen er A4.

Skrift og linjeavstand - Bruk Times New Roman, 12 punkt, for all brødtekst. - Sett linjeavstanden til 1,5 for hele dokumentet ved å markere all tekst og gå til Hjem > Avsnitt > Linjeavstand > 1,5. - Sørg for at første linje i hvert avsnitt har innrykk på 1,25 cm (unntatt etter overskrifter), eller bruk avsnittsavstand i stedet for innrykk hvis institusjonen krever det.

Overskrifter og stilbruk (viktig for innholdsfortegnelse) - Bruk Words innebygde stiler: Overskrift 1 for hovedkapitler, Overskrift 2 for underkapitler, Overskrift 3 for under-underkapitler osv. - Skriv en setning om struktur: «Dette kapitlet presenterer bakgrunn, problemstilling og forskningsspørsmål.» - Bruk samme linjeavstand før og etter alle overskrifter: Sett avsnittsinnstillinger for hver Overskrift-stil til linjeavstand 1,5 og lik avstand før og etter (f.eks. 6 pt før og 6 pt etter) slik at avstanden er konsekvent i hele teksten.

Innholdsfortegnelse (automatisk) - Bruk Word: Referanser > Innholdsfortegnelse > Automatisk tabell for å lage innholdsfortegnelsen. - Skriv en instruksjon i dokumentet: «Innholdsfortegnelsen er automatisk generert fra overskriftsstilene; oppdater innholdsfortegnelsen ved å høyreklikke og velge Oppdater felt når du gjør endringer i dokumentet.» - Legg inn en kort setning: «Bruk Oppdater felt > Oppdater hele tabellen før innsending.»

Referanseliste og henvisninger (APA 7) - Bruk APA 7-format for referanser: «Referanselisten følger APA 7; bruk Words referanseverktøy eller et referansehåndteringsprogram (Zotero, EndNote, Mendeley) eksportert i APA 7-format.» - I løpende tekst skriv: «Henvisninger i teksten er angitt etter APA 7 (forfatter, år).» - Slik aktiverer du Word-citeringer: Referanser > Sett inn sitat > Legg til ny kilde, og velg stil APA. - Skriv: «Oppdater referanselisten automatisk ved å bruke Words Kilder og sitater-funksjon eller et referansehåndteringsprogram som støtter APA 7.»

Fotnoter - Bruk fotnoter for korte avklaringer eller ekstra kommentarer: Sett inn > Fotnote. - Skriv en setning i malen: «Fotnoter er brukt for korte forklaringer, men ikke for litteraturhenvisninger — bruk heller hovedteksten og referanselisten for kilder.»

Sidehode, sidefot og sidetall - Nummerer sidene i bunnteksten med senterjustert eller høyrejustert sidetall: Sett inn > Sidetall > Nederst på siden. - Skriv en setning: «Sidetall er satt i bunnteksten på alle sider bortsett fra forsiden, som ikke har sidetall.» - I sidehode/sidefot kan du legge inn forkortet tittel (valgfritt) ved å velge Sett inn > Sidehode.

Bruk av stiler for konsistens - Lag (eller endre) egne stiler for Normal, Overskrift 1, Overskrift 2 osv. ved å høyreklikke på en stil og velge Endre. - Skriv: «Endre stiler slik at alle titler, undertekster og brødtekst følger Times New Roman, 12 punkt, og linjeavstand 1,5.»

Spor endringer og kommentarer — kommunikasjon med veileder - Bruk Se gjennom > Spor endringer for å vise endringer du gjør slik at veileder kan godkjenne eller avvise dem. - Bruk Se gjennom > Ny kommentar for korte, relevante merknader til veileder: «Her kan du skrive korte spørsmål eller forklare endringer.» - Skriv en setning: «Bruk kommentarene for punktvis dialog med veileder og bruk spor endringer for å holde oversikt over innholdsendringer.»

Hva, Hvorfor, Hvordan, Hva så — modell og eksempelsetninger - Bruk modellen «Hva, Hvorfor, Hvordan, Hva så» for struktur i hvert kapittel eller avsnitt: - Hva: «I dette avsnittet beskrives fenomenet X.» - Hvorfor: «Dette er viktig fordi det påvirker Y og bidrar til forståelsen av Z.» - Hvordan: «Undersøkelsen benytter metode A for å samle data og metode B for å analysere materialet.» - Hva så: «Resultatene indikerer implikasjoner for praksis og videre forskning, særlig innen område C.» - Gi et konkret kort eksempel: «Hva: Problemstilling — hvorfor elever slutter; Hvorfor: fordi frafall påvirker samfunnet økonomisk og sosialt; Hvordan: kvalitative intervjuer med 12 deltakere; Hva så: foreslå tiltak i skole og politikk og anbefalinger for videre studier.»

Format for kapitler og avsnitt (forslag) - Start hvert kapittel med Overskrift 1 og en kort introduksjon (2–3 setninger) som sier hva kapitlet inneholder. - Avslutt hvert kapittel med en kort oppsummeringstekst: «Oppsummering: Kapitlet oppsummerer hovedfunn og peker på spørsmål som krever videre oppmerksomhet.»

Referanse- og kildebruk (praktisk) - Skriv i malen: «Alle kilder i teksten er referert etter APA 7. Ved bruk av nettkilder skal DOI eller URL oppgis, og tilgangsdato kun når innholdet kan endres.» - Eksempel på setning i referanselisten: «Forfatter, A. A. (År). Tittel. Forlag. https://doi.org/xxxx»

Fotnoter, parenteser og lange forklaringer - Skriv: «Bruk fotnoter for korte forklaringer; lengre diskusjoner bør tas inn i teksten eller som vedlegg.»

Vedlegg, tabeller og figurer - Sett inn figurer og tabeller med nummer og tittel: Figur 1. Tittel. Plasser tabelltekst over tabellen og figurtekst under figuren. - Skriv en setning: «Alle tabeller og figurer er referert til i teksten (f.eks. se Figur 1) og har kildeangivelse i APA 7-stil under figuren/tabellen.»

Sjekkliste før innsending (kopier inn i dokumentet) - Marger er 2,54 cm. - Skrift: Times New Roman, 12. - Linjeavstand: 1,5. - Stiler brukt konsekvent for alle overskrifter. - Automatisk innholdsfortegnelse er satt og oppdatert. - Referanser og sitater følger APA 7 og er håndtert med Words sitatverktøy eller referanseprogram. - Fotnoter brukt for korte forklaringer. - Sidetall i bunnteksten (forsiden uten nummer). - Spor endringer avslått og akseptert (eller inkludert, etter avtale med veileder) før endelig innsending. - Dokumentet lagres i docx-format.

Kort oppsummering om prosjektbeskrivelse

Skriv med egne ord ca. 2–3 sider om punktene under. Bruk kildehenvisninger i teksten og legg ved en referanseliste til slutt. Husk at prosjektbeskrivelsen er utkastet til bacheloroppgaven din, og danner grunnlaget for en god og gjennomførbar prosjekt. En tydelig plan for datainnsamling og metodisk tilnærming reduserer risikoen for unødvendige feil senere i prosessen.

  1. Innledning

  2. Beskriv kort bakgrunnen for temaet og/eller problemstillingen din.

  3. Formuler problemstillingen tydelig, forklar hva du planlegger å undersøke, og definer sentrale begreper du bruker.

  4. Formuler eventuelle forskningsspørsmål som kan bidra til å presisere og utdype problemstillingen.

  5. Teori / litteraturgjennomgang

  6. Forklar kort hvordan relevant teori eller modeller belyser problemstillingen din, og hva de peker på som viktig å undersøke videre.

  7. Beskriv forskningsresultater (tidligere studier) som er relevante for problemstillingen, eller som du ønsker å teste eller sammenligne dine funn med.

  8. Method

  9. Forklar hvordan du planlegger å samle inn data (for eksempel intervju, spørreskjema, observasjon, dokumentanalyse) og fra hvem (utvalg/informanter).

  10. Begrunn ditt valg av metode: hvorfor er denne metoden egnet til å svare på problemstillingen din?

  11. Gjør en kort etisk vurdering – klargjør din rolle som forsker, særlig dersom du undersøker en virksomhet du selv jobber i, og hvordan du vil ivareta personvern, anonymitet og frivillighet.

Referanseliste

Arbeidsplan (for eksempel tidsplan/milepæler for arbeidet fram mot bacheloroppgaven).

Akademisk skriving? (Irina og Jørn)

[comment: Maria: - Kapitlet må strammes opp - Gjentakelser, uklar bruk av bokser, hopper i tema - Husk at språket skal være tilpasset håndbok ]

“Enten må du skrive om noe som er verdt å lese, eller gjøre noe som er verdt å skrive om.” – Benjamin Franklin, oppfinner (Aftenposten, September 8, 2016)

Akademisk språk

Det er viktig å formidle forskning på rett og presist vis. Akademisk skriving er en formell, strukturert måte å formidle kunnskap og ideer på. Den kjennetegnes av presist språk, logisk oppbygging og bruk av kilder som støtter argumentene. Denne skrivemåten er viktig fordi den sikrer at kunnskap presenteres på en etterprøvbar og troverdig måte, slik at andre forskere og studenter kan bygge videre på arbeidet. Maria: Forslag til introduksjon på kapittelet

God akademisk skriving gjør komplekse ideer tilgjengelige og forståelige, samtidig som den opprettholder høye standarder for nøyaktighet og saklighet. I en verden der informasjon florerer, gir akademisk skriving oss verktøy for å skille mellom velbegrunnet kunnskap og ubegrunnede påstander, noe som er avgjørende for å fremme kritisk tenkning og kunnskapsutvikling i samfunnet. Forslag til introduksjon på kapittelet

De viktigste elementene som former ut akademisk skriving er å presentere påstandene på en forståelig og klar måte, bevise og analysere påstandene, drøfte påstandene ved hjelp av teoretiske verktøy og konkludere på en slik måte at det du vil formidle er formulert både korrekt og klart.

Akademisk skriving er ikke bare å skrive «tørre tekster». Først og fremst er det å innlede en spennende «reise» fra presentasjon av en problemstilling til konklusjon om hva du har funnet under den «reisen». Det er viktig at ditt arbeid skal fange opp leserens interesse.

Hvordan kan du fange opp leserens interesse? Hvordan kan du gjøre teksten din mest mulig forståelig?

Velformulert og presis språkbruk bidrar til god tekstflyt. Det blir lett å lese den, og leserne kommer til å følge med interesse det du vil fortelle. Det som er viktig for deg som forfatter, er å skape flyt og sammenheng i din oppgave. Det blir lette å lese din tekst, lett å følge den «røde tråden» i din forskning hvis din tekst har god flyt.

Søk & Skriv (https://www.sokogskriv.no/) har utviklet en akademisk frasebank (https://www.sokogskriv.no/frasebank/) som kan hjelpe deg med å bruke et riktig akademisk språk. Dette er en åpen ressurs som foreslår et utvalg passende og effektive formuleringer som hjelper deg med å binde tekst sammen og finne måter å ha gode «overgangene» mellom forskjellige deler i oppgaven.

FRASEBANK er et praktisk verktøy for å finne ferdigformulerte setninger som gjør akademisk skriving klarere og mer presis. Du kan bruke forslagene til å vise til tidligere forskning uten å ta stilling, markere kritikk av andres arbeid, formulere og presisere problemstilling(er) og forskningsspørsmål, definere sentrale begreper, beskrive metoder med eksempler eller sammenligninger, samt til argumentasjon, drøfting og konklusjon. Formuleringene er i stor grad nøytrale og lett tilpassbare til ulike fagfelt, og de bygger på setningsmønstre som ofte forekommer i akademiske tekster. Ifølge Søk & Skriv står du fritt til å gjenbruke uttrykkene uten å oppgi FRASEBANK som kilde, så lenge formuleringene passer fag og problemstilling.

Kort sagt: FRASEBANK sparer tid, hjelper deg å skrive presist og gir sikre, akademisk passende formuleringer som lett kan tilpasses din tekst.

Note
  • Bruk faglige begreper. Det er viktig at du viser kunnskap til faget og ikke forvirrer lesere med hverdagslig språk som du må unngå.]{.mark}
  • Arbeid med akademiske språket ditt. Ord som «altså», «vel», «alle viktigste», «først og fremst»,]{.mark} « i forhold til» anbefaler ikke å bruke i akademiske tekster.
Tips
  • Bruk presise formuleringer
  • Definer alle aktuelle fagbegrep
  • Bruk fagspråk og faglige begreper
  • Unngå gjentagelser
  • Skrive er ikke å skrive, men å omskrive/ skrive om igjen og igjen
  • Det anbefales å bruker 3-e person entall

  • Forklar det meste – ingenting er selvforklarende i akademiske tekster

  • Klarspråk

Rask sjekkliste før innlevering

- Svarer teksten klart på forskningsspørsmålene?

- Er argumentene dokumentert (kilder/data)?

- Er overganger og logikk tydelige?

- Er referanser og vedlegg komplette?

Oppsummering: Bruk strukturen som ramme, prioriter rød tråd, påstand–bevis, klar metodebeskrivelse og tydelige konklusjoner.

Note
  • Kreativitet er viktig. Husk at det er din oppgave og du er forfatter. Du bestemmer hvordan oppgaven skal bygges opp, hva skal du skrive om, hvilke respondenten du velger ( ved kvalitativ forskning), etc. Vær unik og presenter din unike forskning.
  • Hør på veileder, men bestem selv. Det viktigste at du kan argumentere for det du påstår.
  • Hvordan komme i gang med skriving? Praktiske råd: Ikke skriv innledning (introduksjon) med en gang, forhold deg til en kort innledning fra prosjektbeskrivelsen. Innledning skrives sist når du har gjennomført din forskningsprosess. Begynn med å jobbe med data – kartlegging av kvalitetsdata – den som svarer på dine forskningsspørsmål er viktig.
  • Husk at sensorene leser innledning flere ganger for å forstå oppgaven bedre. Det betyr at du må bruke ekstra tid på å skrive innledning på en god måte. Bruk presise formuleringer.
Note

Referanseteknikk (Irina)

[comment: Når Irina skriver om dette må dette rettet mot retningslinjer for KI ]

Referanser er avgjørende i akademisk arbeid fordi de anerkjenner andres bidrag og viser hvor ideer og informasjon kommer fra. Når du refererer til kilder, bygger du troverdighet ved å vise at påstandene dine er forankret i eksisterende forskning eller teori, ikke bare personlige meninger. Maria: Forslag til introduksjon på kapittelet

Gode referanser gjør det mulig for leseren å finne tilbake til originalkildene for videre fordypning eller for å etterprøve argumenter, noe som er kjernen i vitenskapelig tenkemåte. De beskytter deg også mot anklager om plagiering ved å klargjøre hvilke ideer som er dine og hvilke som tilhører andre. Referanser bidrar dessuten til å plassere ditt arbeid i en større akademisk sammenheng og viser at du forholder deg aktivt til kunnskapsfeltet du skriver innenfor. I praksis demonstrerer de din akademiske redelighet og respekt for den kollektive prosessen som kunnskapsutvikling er. Maria: Forslag til introduksjon på kapittelet

Her presenteres det praktiske råd relater til to viktige temaer i akademisk skriving, som plagiat og referanseteknikk (du har fått introduksjon om disse temaene allerede i kapitler 2 og 3)

Note
Leseren skal aldri være i tvil om hvem som «skriver» og hvem som «snakker» i oppgaven din.

Referanseteknikk handler om hvordan ny kunnskap bygges videre på eksisterende forskning. Korrekt referering viser hvilke kilder og ideer arbeidet ditt bygger på.

Kilder kan være teorier, metoder, begreper og definisjoner, fakta og eksempler, observasjoner fra praksis eller metode, samt tidligere forskning og egne innsamlede data fra den konkrete situasjonen.

svar
Hvorfor trenger vi referanseteknikk? Du må vise anerkjennelse til opphavspersonene – personer som “eier” teksten.

Loven om Åndsverkloven p. 29 regulerer strengt rettigheter til opphavspersonene. Det er tillatt å sitere fra et offentliggjort verk i samsvar med god skikk og i den utstrekning formålet betinger.

I forbindelse med referanseteknikk må du kjenne begrepet etterprøvbarhet ( Rambø og Vollan, 2016). Hva betyr det?

Etterprøvbarhet betyr at andre kan kontrollere og verifisere det du hevder i teksten. Det innebærer at:

  • Leseren kan sjekke at du har gjengitt andres informasjon korrekt.

  • Du har dokumentert kildene som støtter argumentene dine.

  • Kildene er relevante og faglig anerkjente.

  • Du følger forskningsetiske retningslinjer.

  • Du unngår plagiering ved å oppgi kilder korrekt.

Praktiske råd om referanseteknikk

  • Lag referanseliste tidlig: start allerede i prosjektbeskrivelsen.

  • Bruk referanseverktøy i Word eller referanseprogram (f.eks. EndNote, Zotero) for å holde oversikt og oppdatere automatisk.

  • Referanselisten skal være fullstendig og alfabetisk på slutten av oppgaven.

  • Bruk konsistent og korrekt kildehenvisning i teksten, for eksempel parenteshenvisninger som peker til en spesifikk oppføring i referanselisten.

Som oppsummering: god referanseteknikk sikrer etterprøvbarhet, styrker troverdigheten i arbeidet ditt og beskytter deg mot etiske feil.

Kildekompasset og bruk APA 7.

Det er vanlig å bruke direkte sitat i akademiske tekster. Direkte sitat er ordrett gjengivelse fra en kilde

Kort sitat (mindre enn ca. 40 ord eller 3 linjer) settes i anførselstegn i løpende tekst.

Lengre sitater plasseres som blokk­sitat uten anførselstegn, ofte innrykket og med mindre skrift.

Oppgi alltid kildehenvisning med sidetall for direkte sitater.

Bruk [...] for utelatelser og [ ] for innskudd eller klarifiseringer i sitatet.

Unngå overbruk: foretrekk parafrasering der det er mulig — direkte sitat bør brukes når formuleringen er spesielt presis, treffende eller viktig å gjengi ordrett.

Riktig bruk av sitater sikrer nøyaktighet, etterprøvbarhet og redelig kildebruk.

Eksempel:

“Norwegian multinational corporations (MNCs) invest actively incountries whose business cultures and traditions differ from those of Scandinavia/ "Norske multinasjonale selskaper (MNS-er) investerer aktivt i land hvor forretningskulturer og tradisjoner skiller seg fra de skandinaviske.". (Roddvik 2019)

Lengre direkte sitater (ca. 40 ord eller mer) settes som blokksitat: linjeskift før og etter, med innrykk/økt marg og uten anførselstegn. Punktum plasseres før kildehenvisningen.

Alternativt kan du bruke narrativ henvisning eller parafrasere — gjengi innholdet med egne ord og fremdeles oppgi kilden. Dette viser forståelse og reduserer behovet for lange ordrette sitater.

Eksempel:

(Roddvik 2019) skriver om internasjonalisering av norsk business og mener at norske selskap «investerer aktivt i land hvor forretningskulturer og tradisjoner skiller seg fra de skandinaviske." (s. v)

Du kan bruke parafrasering (indirekte sitat) når du gjengir andres ideer med egne ord. Det er alltid nødvendig å oppgi kilde.

Tips for god parafrasering:

  • Gjengi innholdet troverdig og i din egen formulering, ikke bare bytt ut enkelte ord.

  • Oppgi forfatter og år (og sidetall når ideen henspiller på et bestemt avsnitt).

  • Bruk parafrasering for å vise forståelse og integrere kildens poeng i din argumentasjon.

  • Unngå for nær gjengivelse som kan likne plagiering; når en formulering er unik eller presis, bruk heller direkte sitat med kilde.

Eksempel:

Norske multinasjonale selskaper er aktive investorer i land med forretningskulturer som er ulike de skandinaviske (Roddvik 2019, s 27).

(Kilde: Adoptert fra diverse presentasjon om referanseteknikk fra Høgskolen i Østfold 2019-2023)

Referanseliste

Roddvik, I. (2019). Deprivation of control: A driving force to gain influence during the internationalization process of MNC (a case study: a Norwegian corporation). Nord Universitet.

(Kilde: Adoptert fra diverse presentasjon om referanseteknikk fra Høgskolen i Østfold 2019-2023)

Her kan du se forskjellige eksempler relatert til referanseteknikk:

  • Bok med én forfatter i referanselisten:

Rohnes, B. ( 2010). Matematikk for økonomer. Universitetsforlaget (2. utg)

  • Elektronisk tidsskriftsartikkel i referanselisten:

Warberg, S. (2017). Rett og litteratur: Fortellinger om forfall og fornyelse. Norsk litteraturvitenskapelig tidsskrift , 20 (2), 108

134 . https://doi.org/10.18261/issn.1504 288X 2017 02 03

  • Eksempel på hvordan en nettbasert offentlig publikasjonsreferanse kan se ut i referanselisten:

Statistisk sentralbyrå. (2020). Befolkning og vitalstatistikk 2019. Statistisk sentralbyrå.
https://www.ssb.no/befolkning/artikler-og-publikasjoner/befolkning-og-vitalstatistikk-2019

Formatet følger samme mønster: forfatter (organisasjon), år, tittel i kursiv/vanlig (avhengig av stil), utgiver, og full URL.

Kildehenvisning dokumenterer hvor informasjonen kommer fra og gjør det mulig for leseren å kontrollere og finne originalkilden.

  • Eksempler:

… (Røhnes, 2010).

… (Warberg , 2017, s….)

Roddvik (2019) hevder at «… ….. ...» (s. 12).

Statistisk sentralbyrå. (2020).

Introduksjon til litteratursøk (Irina og Lilja) (flyttes?)

Litteraturgjennomgang

Litteraturgjennomgang er en viktig del av arbeidet med å finne et tema og å formulere en faglig begrunnet problemstilling. Forskning skal bygge videre på eksisterende studier. Du må derfor sette deg grundig inn i eksisterende studier og relevant litteratur.

Litteraturgjennomgangen brukes til å formulere en problemstilling som kan bidra med ny kunnskap.

Identifisere hvilke teorier eller modeller gir forståelse eller forklaring på det problemstillingen etterspør.

Få informasjon om aktuelt forskningsdesign og metode for å kunne gi svar på problemstillingen.

Kartlegge forskningsresultater som kan hjelpe ved å belyse problemstillingen og fortolke funnene.

Det første trinnet i litteraturgjennomgangen er å søke etter relevant litteratur om ditt tema. Det er viktig at du bruker pålitelige litteraturkilder for å sikre kvaliteten på arbeidet ditt. Fagbøker og artikler som er publisert i vitenskapelige tidsskrifter er pålitelige litteraturkilder som du finner i bibliotekets digitale databaser. Du kan også bruke Google Scholar, en søkemotor som dekker de fleste akademiske tidsskriftsartikler og bøker som er publisert på internett fra 2000. På internett finnes det også rapporter som ofte blir skrevet av forskere og utgitt av NOU (Norges offentlige utredninger) og SSB (Statistisk sentralbyrå). Du bør unngå kilder med uklar kvalitet, som for eksempel Wikipedia, studentoppgaver, populærvitenskapelige tidsskrifter, kommersielle kilder og sosiale medier.

Når du har en liste med relevant litteratur om ditt tema, leser du raskt igjennom hver enkel publikasjon og noterer hva som har blitt forsket på og hva som mangler av kunnskap om temaet. I konklusjonen finner du ofte forslag til videre forskning. Kunnskapshullene i forskningen gir deg grunnlag for å formulere en problemstilling som kan generere ny kunnskap om temaet. Når du har ditt første utkast av problemstillingen, kan du bruke nøkkelord fra den til igjen å søke i ulike databaser etter den mest aktuelle faglitteraturen.

Det andre steget i din litteraturgjennomgang starter med at du leser hver enkelt publikasjon relevant for din problemstilling og oppsummerer innholdet i den. Oppsummering bør inneholde informasjon om problemstillingen til den enkelte studie, hvordan den ble belyst og besvart og hvilke svar studien ga på problemstillingen. Du finner raskt denne informasjonen ved å lese sammendraget, siste delen av innledningen og konklusjonen. Du kan også være kritisk til den enkelte studien og trekke frem i din oversikt sterke og svake sider ved den. En case studie som kun inkluderer en bedrift kritiseres, f.eks. ofte for å ikke kunne danne et grunnlag for generelle konklusjoner om andre virksomheter. Din litteraturgjennomgang bruker du i ditt arbeid med alle fasene i forskningsprosessen (se boks)

I kapittelet Teori får du direkte bruk for din skriftlige litteraturgjennomgang. Der oppsummeres eksisterende kunnskap for å belyse problemstillingen. I noen oppgaver blir resultater fra tidligere studier presentert i form av hypoteser, fordi de skal testes. Husk å begrunne hvorfor du mener at denne forskningen er relevant for ditt tema/problemstilling og henvise til konkrete kilder. I kapittelet eller avsnittet hvor du diskuterer dine funn, får du igjen bruk for din skriftlige litteraturegjennom. Der kan bruke tidligere forskningsresultater til å bekrefte funnene i din studie, fordype din fortolkning av funnene eller gi mer helhetlig bilde av dem.

I tillegg til litteraturgjennomgang er det ofte nødvendig å samle inn bakgrunnsinformasjon om en hendelse eller en bedrift som skal undersøkes. I databasen Atekst kan du søke etter nyheter og debatter publisert i norske aviser relatert til den hendelsen eller den bedriften du ønsker å undersøke. Bedriftsinformasjon refererer til informasjon om en bedrift, inkludert størrelse, etableringsdato, eierskap, styremedlemmer, og økonomiske nøkkeltal som omsetning og overskudd. For å få tilgang til slik informasjon om bedrifter i Norge kan du besøke nettstedene til Brønnøysundregistrene (brreg.no) og proff.no (en betalingstjeneste). På Oslo Børs sine nettsider finner du informasjon om norske, børsnoterte selskaper, inkludert aksjekurs, meldinger og rapporter. Videre kan du finne informasjon om styremedlemmer, daglig leder, ansatte, visjon, mål og planer, samt årsrapporter på bedriftens hjemmeside. Det er viktig å være kritisk til informasjonen produsert av selskapet om seg selv, da den ofte blir presentert på en måte som fremmer et positivt inntrykk. Viktig bakgrunnsinformasjon kan enten beskrives i et eget kapittel eller som en seksjon i innledningen eller teorikapittelet.

Litteratursøk

Hva leter du etter? Start med å finne nøkkelord som beskriver temaet på norsk og/eller engelsk, og bruk pensum og ordbøker til å finne relevante synonymer og oversettelser. Søkeprosessen er ofte en prøving-og-feiling‑runde, så vær tålmodig og systematisk — målet er å finne de kildene som best hjelper deg å svare på forskningsspørsmålene dine.

Tips

Tips til søking

Finner du for mye informasjon?

  • Bruk flere ord eller mer spesifikke søkeord
  • Avgrens søket med år, dokumenttype, emneord, etc.
  • Bruk anførselstegn ved sammensatte begrep

… eller for lite?

  • Finn andre synonymer eller bruk færre ord
  • Les relevante treff og se etter emneord]
  • Sjekk rettskriving]{.mark}

Kilder og kildekritikk

Kvalitet av informasjonen du skaffer gjennom kildene er avgjørende for kvaliteten i din oppgave. Vær nøye med hvilke kilder du velger.

Hvordan vurderer du kilder?

Bruk TONE – metoden (NTNU, 2011)

Trovverdighet: Hvem har skrevet informasjonen, og hvilke faglige kvalifikasjoner har forfatteren? Hvilken organisasjon eller institusjon er forfatteren tilknyttet, og kan dette påvirke innholdet? Sjekk utgiveren — er den anerkjent, og kan du stole på den? Er kunnskapen oppdatert, og finnes det en referanseliste du kan kontrollere?

Objektivitet: Er informasjonen balansert eller ensidig? I hvilken grad kan du stole på fremstillingen? Vær kritisk til kildens motiv og mulig skjevhet.

Nøyaktighet: Hvilken type informasjon gir kilden — er den saklig og presis? Når ble kilden publisert eller sist oppdatert?

Egnethet: Er informasjonen relevant for ditt formål? Hvem er målgruppen, og hva er forfatterens hensikt — informere, overtale eller selge?

Hvem er målgruppen, og hva er forfatterens hensikt — å informere, overtale eller selge? Dette påvirker hvordan du vurderer kildekvaliteten.

For å følge forskningsdebatten i feltet og eventuelt delta i den, bør du bygge på publiserte artikler fra databaser som Oria, Google Scholar eller fagdatabaser. Be gjerne bibliotekansatte om hjelp til å finne relevante artikler. Selv om tilgang til noen databaser kan være krevende, har alle norske universiteter og høgskoler vanligvis tilgang gjennom felleslisenser.

Metoden for kildesøk og kildevurdering gjelder for alle typer kilder — bøker, fagartikler, nyhetsartikler, nettsider, videoer, blogger og kronikker. Til akademiske tekster bør du prioritere forskningsbaserte og kvalitetssikrede kilder for å sikre faglig troverdighet.

Metode: Samme kildekritiske tilnærming gjelder for alle typer informasjonskilder — bøker, vitenskapelige artikler, nyhetsartikler, nettsider, videoer, blogger og kronikker. For akademiske tekster bør du prioritere forskningsbaserte og kvalitetssikrede kilder for å sikre faglig kvalitet.

Praktisk råd: For å følge forskningsdebatten i feltet bør du basere deg på publiserte, fagfellevurderte artikler fra Oria, Google Scholar eller andre databaser. Bibliotekansatte kan hjelpe med å finne aktuelle artikler. Alle norske universiteter og høgskoler har som regel tilgang til gode databaser gjennom felleslisenser.

Note

Tips om referanseteknikk

  • Se referanseteknikk som en del av hele skriveprosessen: før, under og etter lesing og skriving. Når du leser faglitteratur, legg merke til hvordan forfattere siterer og bygger på andres arbeid — lær av gode eksempler.
  • Bruk nettressurser og verktøy, men med varsomhet: Kildekompasset (https://kildekompasset.no) og Norsk APA‑veileder (https://www.unit.no/tjenester/norsk-apa-referansestil) er nyttige innføringressurser. Digitale referanseverktøy som EndNote og Words innebygde referansefunksjon sparer tid, men lær først å gjøre referanser manuelt og sjekk alltid automatisk genererte oppføringer — programmer kan gjøre feil.
  • Be om hjelp ved behov: få veiledning fra veileder eller biblioteket, og bruk «Lån en bibliotekar» eller tilsvarende tjenester ved ditt lærested for grundig hjelp til søk og referanser.

Kildekritisk sjekkliste: ( boks: Merk)

(Marias forslag – skal skrive inn)

Kildekritisk sjekkliste:

  • Vurdere forfatters faglige bakgrunn og tilknytning

  • Undersøk hvor kilden er publisert

  • Sjekk kildens formål og målgruppe

  • Er fremstillingen nøytral eller er det åpenbare interesser eller interessekonflikter?

  • Henvises det til andre troverdige kilder?

  • Vurder hvordan datamaterialet er innhentet og hvor stort grunnlaget er

Plagiering (Irina)

Hva er plagiering? Det er å bruke noen andres arbeid som om det var ditt eget.

Plagiering kan ta mange former. Vanlige eksempler er direkte «kopier og lim» fra andres tekster uten kildehenvisning, eller lett omarbeidelse av andres formuleringer uten å oppgi hvor idéene kommer fra. Selvplagiering — å gjenbruke egne tidligere innleverte tekster uten å opplyse om det — regnes også som plagiat. Kopiering eller omarbeidelse av arbeid som andre studenter har levert, enten samtidig eller tidligere, er uakseptabelt, og samarbeid som fører til for stor likhet mellom besvarelser kan også bli vurdert som plagiat.

Institusjoner bruker digitale plagiatkontroller som sammenligner studentoppgaver mot publiserte kilder, nettsider og andre studentinnleveringer for å avdekke likheter. Disse verktøyene hjelper med å identifisere potensielle brudd, men de tolker ikke kontekst — derfor må enhver treffvurdering ettergås av fagpersonell.

Konsekvenser ved plagiat kan være alvorlige: fra underkjent/annullert oppgave eller eksamen til disiplinærreaksjoner som midlertidig utestengelse i inntil flere semestre, avhengig av alvorlighetsgrad og institusjonens regelverk. I tillegg medfører plagiat tap av tillit og faglig integritet, noe som kan få langvarige konsekvenser for akademisk og profesjonell karriere.

For å unngå plagiat: oppgi alltid kilder når du bruker andres ideer, data eller formuleringer; lær å parafrasere korrekt; bruk direkte sitat kun når det er nødvendig og gi presise referanser; dokumentér samarbeid og få veileders godkjenning ved tett samarbeid; og benytt referanseverktøy med kritisk vurdering av automatisk genererte oppføringer.

Les også seksjonen om bruk av kunstig intelligens i innleveringer — mange institusjoner har egne retningslinjer for KI‑verktøy, og feil bruk kan føre til samme typer sanksjoner som vanlig plagiering.

Bruken av kunstig intelligens (KI) til akademisk skriving (Jørn)

Kunstig intelligens (KI) i form av store språkmodeller (Large language models, LLM), og da spesielt bruken av ChatGPT, har ført til omfattende endringer i hvordan mange studenter og veiledere tilnærmer seg bacheloroppgaven strategisk. For noen er det snakk om at den utgjør en gjennomgripende strategi, hvor språkmodellene aktivt benyttes i alle sentrale faser av oppgaveskrivingen. Det være seg ting som formulere oppgavens problemstilling og la KI skrive utkast til essays eller kapittelutkast. For andre er bruken mer begrenset, hvor KI-verktøy hovedsaklig benyttes til språkvask og forbedring av selve teksten.

Til et område som fortsatt er i en forsøksstadie og under utvikling, både teknologisk og regelverksmessig, er det naturligvis umulig å utforme en felles strategi for bruk av KI-verktøy i bacheloroppgaver som passer alle studenter og veiledere. I de fleste vil bruken måtte til den enkelte oppgave og studentens behov. Likevel viser vår erfaring at det kan være store gevinster ved å reflektere tidlig i arbeidet med bacheloroppgaven over hvordan kunstig intelligens kan brukes effektivt for å øke oppgavens kvalitet og studentens læringsutbytte.

Basert på våre erfaringer som veiledere, mener vi det er tre sentrale områder du bør sette deg inn i allerede tidlig i skriveprosessen 1. Tidlig vurdering av KI-bruk: Sett deg inn i og test ut hvilke områder du ønsker å benytte KI-verktøy til. 2. Etiske retningslinjer: For å unngå plagiat eller andre etiske problemer, vurdere de etiske retningslinjer som gjelder for bruken av KI som institusjonen din stiller. 3. Refleksjon over gevinster og kostnader: Reflekter i starten og underveis over fordeler og ulemper gjør for ditt arbeid. Vær bevist på hvordan disse påvirker prosessen, og treff eventuelle tiltak underveis. La oss nå se nærmere på disse punktene i detalj.

Tip

Anbefalt KI

GPT UiO Microsoft Copilot
- Tilgjengelig for alle studenter og ansatte.
- Regulert for personvern og datasikkerhet.		 - Microsoft har ingen tilgang til din chatdata, og de brukes ikke til å trene modellene.
- Tilgang til internett for oppdaterte data.

Sentrale områder for bruken av kunstig intelligens i bacheloroppgaven

Som blant annet gjort rede for (Otio AI 2025), omfatter bruken av KI-verktøy som akademisk hjelpemiddel i utgangspunktet en rekke områder. Når det gjelder bacehloroppgaven, mener vi at særlig følgende tre områder er relevante for studenten og fortjener en nærmere vurdering.

  1. Digital veileder: Skrivehjelp og idegenerering: Som mange studenter har hatt erfaring med, vil språkmodeller som ChatGPT enkelt være i stand til å generere utkast til essays, artikler og andre skriftlige oppgaver. Disse utkastene er utgangspunktet ubrukelig for å inngå direkte i en Bacheleroppgave. Dessuten vil slik bruk kunne bli vurdert som fusk uten tilstrekkelig referanse. KI kan derimot hjelpe deg å utvikle ditt tema og formulere din problemstilling. Videre KI kan hjelpe deg å finne eller formulere støttende eller motstridende argumenter. Merk: Du må oppgi i din oppgave bruken av språkmodeller.

  2. Litteraturgjennomgang: Mye tid kan bli spart om man nyttigjør seg av KI/Språkmodeller for å innhente en litterturgjennomgang om problemstillingen som bachelroppgaven skal besvare. KI kan finne og lage sammendrag av relevant informasjon om ditt tema eller problemstilling. og lese og lage sammendrag av relevante artikler og dokumenter som du har kopier av fra lukkede databaser. Men i motsetning til den tradisjonelle metoder hvor litteraturgjennomgangen i stor grad var fokusert rundt fagfellvurderer tidskrifter, er det ved bruk av AI mye større grunn til å være kritisk til teksten og kildene. Det er derfor viktig at man hele tiden sjekker det man leser opp mot de angitte referansene fra språkmodellene.

  3. Skrivestøtte og korrekturlesning: Helta fra starten av innføring av KI-verktøy har skrivestøtte og korrekturlesning vært et av de meste utbredte områdene for bruken av språkmodeller som ChatGPT. På sitt enkleste går dette utpå at studenten kopierer og limer inn teksten fra oppgaven og ber språkmodellen, gjennom en ledetekst eller instruks (prompt), om å gjøre en språkvask eller korrekturlesning. På dette området kan mye tid spares fordi språkmodellene svært effektivt kan rette klare feil, unøyaktigheter og gi gode anbefalinger dersom språknivået er svakt. Imidlertid bør du være oppmerksom på at KI ofte lager tekst som består de mest brukte formuleringene. Ukritisk og automatisk bruk av språmodellens anbefalinger vil derfor lett føre til en tekst som mangler ditt faglige og selvstendige preg. Merk også at du må oppgi i oppgaven din bruk av språkmodeller til dette formålet.

Tip

En referanse til GPT UiO som bygger på referansestilen APA7 kan se ut som dette:

I denne oppgaven har jeg brukt språkmodellen GPT-4 Omni (OpenAI, 2024) gjennom GPT UiO til å generere ideer og argumenter for teksten min. Jeg har brukt GPT UiO til å foreslå temaer, problemstillinger og forskningsspørsmål for oppgaven, og til å finne eller formulere støttende eller motstridende argumenter for disse. I referanselisten vil referansen til GPT UiO se slik ut:

OpenAI. (2024). UiO GPT (Versjon GPT-4 Omni) [Stor språkmodell]. Universitetet i Oslo. https://gpt.uio.no/

Etiske retningslinjer

For å unngå plagiat eller andre etiske problemer, skaff så fort som mulig de etiske retningslinjer som gjelder for bruken av KI for den institusjonen som du er tilknyttet stiller. For de fleste steder vil det være slik at det å levere inn en tekst som er helt eller delvis produsert av ChatGPT eller andre språkmodeller uten å angi dette korrekt, regnes som fusk.

Dersom du benytter ChatGPT til å generer ideer og korrigere din tekst, må du inkludere en referanse i teksten og i referanselisten. I selve teksten må du forklare hvordan du har anvendt verktøyet og gjengi det du skrev inn i samtalefeltet.

Refleksjon over gevinster og kostnader

Det er vår erfaring at overdreven bruk av KI-verktøy i bacheloroppgaver, som ikke står i forhold til kandidatens læringsutbytte, ofte [comment: lett ] merkes når man setter seg ned for å lese en oppgave. På den andre siden vil smart bruk av KI-verktøy kunne frigjøre tid fra andre arbeidsoppgaver, slik at det blir mer tid til det endelige produktet. I den sammenheng er det sentralt at: : [comment: , noe som gjør at du kan konsentrere deg mer om det endelige produktet. Derfor er det viktig å være bevisst på hvordan du bruker slike verktøy.]

Tip

  • Fordeler

    1. Effektivitet: KI reduserer tiden som brukes på oppgaveskriving, retting og utforming av undervisningsmateriale.
    2. Tilgjengelighet: Studenter får rask tilgang til informasjon og veiledning, noe som fremmer selvstendig læring.
    3. Forbedret læringsutbytte: Bruk av KI har vist seg å kunne forbedre ferdigheter som kritisk tenkning, problemløsning og kreativitet.

  • Ulemper

    1. Manglende forståelse: Det er en risiko for at studenter bruker ChatGPT (eller andre KI-verktøy) til å generere innhold uten å forstå materialet, noe som kan resultere i plagiat eller overfladisk læring.
    2. Etikk: Bruk av KI reiser spørsmål om personvern, skjevheter (“bias”) i algoritmene og rettferdig tilgang til teknologi.
    3. Avhengighet: Overdreven bruk av KI kan hindre utviklingen av sentrale ferdigheter som problemløsning og selvstendig tenkning.
    4. Kreativitet: Selv om KI kan generere tekst, mangler den menneskelig kreativitet og dyp forståelse, noe som kan begrense evnen til å produsere originale ideer.

Hvordan skal jeg samle inn og behandle min data? (Jørn og tekster fra Irina som er forkortet og flyttet inn)

Personvern i forskning (Irina)

Hva er personvern? – Det er retten til et privatliv som er regulert med lover og regler. (Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen (EMK), artikkel 8).

Grunnlovens § 102 sier:

«Enhver har rett til respekt for sitt privatliv og familieliv, sitt hjem og sin korrespondanse»

«Enhver har rett til respekt for sitt privatliv og familieliv, sitt hjem og sin kommunikasjon”.

Du som gjennomfører et forkningsprosjekt må ta meget alvorlig spørsmål om vern om personopplysninger. Dine respondenter og informanter skal være sikret mot utilsiktet eller uautorisert endring eller sletting.

Vern om personopplysninger er regulert av Loven om behandling av personopplysninger basert på både EUs personvernforordning (GDPR) er og nasjonale regler (supplerende).

I Norge reguleres det av Datatylsynet som setter klare regler for behandling av personopplysninger (personopplysningsloven). Enkeltpersoners rett til å ha innflytelse på bruk og spredning av egne personopplysninger (private personer skal i størst mulig grad kunne bestemme over egne personopplysninger).

Hva er personopplysninger? Personopplysninger –særlige kategorier så lenge opplysninger som kan få spesielt negative konsekvenser for den registrerte.

Enhver opplysning som kan knyttes til én person og eller kombinasjon av opplysninger som kan knyttes til en enkel person.

Note

Eksempler - Navn

  • Fødselsnummer
  • E-postadresse/IP-adresse
  • Telefonnummer
  • Bilde
  • Stemme
  • Registreringsnummer
  • Genetiske opplysninger
  • Biometri (fingeravtrykk, ansikt, netthinne-og risavlesning)
  • Atferdsmønster
  • Rasemessig eller etnisk opprinnelse
  • Politisk oppfatning
  • Religion
  • Filosofisk overbevisning
  • Fagforeningsmedlemskap
  • Genetiske-og biometriske opplysninger
  • Helseopplysninger
  • Seksuelle forhold/orientering
  • Straffedommer og lovovertredelser mv.

Når forskningen involverer personopplysninger om sårbare grupper — for eksempel barn, personer med kognitive/psykiske utfordringer, alvorlig sykdom eller andre forhold som kan svekke evnen til å forstå informasjon eller gi frivillig samtykke — må forskeren forvente strengere juridiske og etiske krav. Dette skyldes at disse deltakerne kan mangle samtykkekompetanse, og dermed er spesielt utsatt for misforståelser, press eller utilsiktet skade.

Note

Eksempler - Barn

  • Pasienter
  • Psykisk utviklingshemmede
  • Sosialklienter
  • Uføre
  • Beboere på alder-eller sykehjem
  • Demente

Praktiske råd til studenten

- Kontakt institusjonens personvernombud og etikk-komité tidlig for veiledning.

- Bruk maler for informasjonsskriv og samtykkeskjema som er tilpasset sårbare grupper.

- Vurder å involvere fagpersoner (f.eks. psykolog, kliniker eller verge) i vurderingen av deltakerens samtykkekompetanse.

- Planlegg ekstra tid til rekruttering og godkjenninger — prosessen tar ofte lengre

Her er en kort, informativ og praktisk versjon du kan bruke som veileder når du arbeider med personopplysninger i forskningen:

Her er en kortere og enklere versjon:

1) Hva GDPR gjelder for

  • GDPR gjelder all bruk av personopplysninger: innsamling, lagring, deling, endring, sletting osv.

  • Det gjelder både ved bruk av IT og ved manuell behandling (f.eks. papirskjema).

2) Hvordan få lovlig tilgang til personopplysninger i forskning

  • Du må følge GDPR og norsk lov (f.eks. personopplysningsloven).

  • Før du samler inn data, må du ha et gyldig behandlingsgrunnlag. Uten dette er behandlingen ulovlig.

3) Viktige begreper

  • Behandlingsgrunnlag: Juridisk grunn til å behandle personopplysninger (se Art. 6 GDPR).

  • Behandlingsansvarlig: Den som bestemmer hvorfor og hvordan personopplysninger brukes.

  • Databehandler: Den som behandler data på oppdrag fra behandlingsansvarlig.

  • Databehandleravtale: Skriftlig avtale som regulerer ansvar og krav mellom behandlingsansvarlig og databehandler.

4) Vanlige behandlingsgrunnlag i forskning

  • Informert samtykke (Art. 6 a):

Deltaker sier ja etter å ha fått tydelig informasjon om formål, lagringstid, rettigheter og kontaktperson.

  • Allmenn interesse (Art. 6 e):

Kan brukes i noen offentlige forskningsprosjekter, hvis institusjonen har vurdert det juridisk.

  • Sensitive opplysninger:

Krever ofte strengere regler, ekstra rettslig grunnlag og bedre sikkerhet (se bl.a. Art. 9 og nasjonale regler).

Hva GDPR omfatter:

- GDPR definerer personopplysninger bredt: enhver operasjon på personopplysninger — for eksempel innsamling, registrering, lagring, bruk, utlevering, sletting mv. — uavhengig av om behandlingen er automatisert eller ikke (GDPR definisjoner).

2) Hvordan få lovlig tilgang til personopplysninger i forskning

- Lær regelverket: Du må følge Personvernforordningen (GDPR) og relevant nasjonal lovgivning.

- Velg et rettslig behandlingsgrunnlag før du starter datainnsamling. Uten gyldig grunnlag er behandling ulovlig.

3) Viktige begreper du må forstå

- Behandlingsgrunnlag: Det rettslige grunnlaget for å behandle personopplysninger (se Artikkel 6 i GDPR).

- Behandlingsansvarlig (controller, Art. 4 nr. 7): Den som bestemmer formål og middel for behandlingen.

- Databehandler (processor, Art. 4 nr. 8): Den som behandler personopplysninger på vegne av den behandlingsansvarlige.

- Databehandleravtale: Skriftlig avtale som regulerer krav og instrukser mellom behandlingsansvarlig og databehandler.

4) Vanlige behandlingsgrunnlag i forskning (jf. Art. 6)

- Informert samtykke (Art. 6 bokstav a): Deltakeren gir frivillig, spesifikt, informert og utvetydig samtykke til behandling for angitte formål. Bruk skjema med tydelig informasjon om formål, lagringstid, rettigheter og kontaktperson.

- Allmenn interesse / oppgave i allmennhetens interesse (Art. 6 bokstav e): Kan være relevant for visse offentlige forskningsprosjekter — sjekk om institusjonens juridiske vurdering støtter dette.

- NB: I tillegg kan særregler for forskning (f.eks. nasjonale unntak eller Art. 9 om sensitive data) gjelde; sensitive personopplysninger krever ofte strengere grunnlag og sikkerhetstiltak.

5) Praktiske steg før

1) og under datainnsamlingen

- Avgrens hvilke data du trenger: minimaliser datamengden — samle kun det som er nødvendig (data-minimering).

- Velg og dokumenter behandlingsgrunnlag skriftlig i prosjektplanen.

- Skaff informert samtykke når det er grunnlaget: bruk klart språk, oppgi formål, frivillighet, hvordan data lagres, hvor lenge og hvordan deltaker kan trekke seg.

- Vurder om anonymisering eller pseudonymisering kan brukes for å redusere risiko.

- Få nødvendige tillatelser: søk institusjonell etisk godkjenning og/eller personvernombudets (DPO) vurdering hvis påkrevd.

- Gjennomfør en konsekvensvurdering (Data Protection Impact Assessment, DPIA) ved høy risiko for deltagernes rettigheter og friheter.

- Avtal databehandleravtale ved bruk av leverandører eller sky-tjenester som behandler data på vegne av dere.

- Sikre tekniske og organisatoriske tiltak: tilgangskontroll, kryptering, sikker lagring og rutiner for sletting.

- Dokumenter alle vurderinger og beslutninger (ansvarlig dokumentasjon).

6) Roller og ansvar

- Behandlingsansvarlig: Bestemmer hvorfor og hvordan personopplysninger behandles — ansvar for lovlighet, dokumentasjon og informasjonsplikt.

- Databehandler: Utfører behandling etter instruks fra behandlingsansvarlig og må følge databehandleravtale og sikkerhetskrav.

7) Råd til studenten

- Snakk med institusjonens personvernombud eller forskningsadministrasjon tidlig i planleggingsfasen.

- Bruk maler for samtykke, databehandleravtaler og DPIA fra institusjonen.

- Hvis du jobber med sensitive eller identifiserbare data fra egen arbeidsplass, vurder interessekonflikter og anonymisering ekstra nøye.

- Dokumenter alt slik at du kan vise lovlig grunnlag og sikkerhetsrutiner ved innsyn eller revisjon.

Kort oppsummering:

- Velg og dokumenter et lovlig behandlingsgrunnlag (f.eks. informert samtykke).

- Forstå hvem som er behandlingsansvarlig og databehandler, og tegn databehandleravtale ved behov.

- Minimér data, sikre dem teknisk/organisatorisk, gjennomfør DPIA ved risiko, og søk nødvendig etisk og institusjonell godkjenning.

Hvordan går du frem? - bruk SIKT - personverntjenester ( tidligere NSD)( du leste allerede det tidligere i boken). Emneansvarlig i bacheloroppgaven eller din veileder må hjelpe deg med de formelle prosessene relatert til datainnsamling og at du feller riktige skjemaene i SIKT.

Note
  • Sikt –Kunnskapssektorens tjenesteleverandør
  • Alle universiteter og høgskoler i Norge kjøper personverntjenester ra Sikt
  • Sikt personverntjenester er et rådgivende organ (godkjenner ikke) -HiØ har ansvaret

  • Sikt fungere også som et arkiv (meldingsarkivet)

  • Det tar 4 uker til å få godkjenning av innsamling og behandling av data.

NB! Sikt tar ikke stilling til forskningsetiske spørsmål.

Les nøye Sikts mal for informasjonsskriv som opplyser om en datahåndteringsplan som inkluderer følgende prosesser:

- Planlegging av hvordan forskningsdataene skal håndteres fra start til slutt

- Hvem som er ansvarlig for å ta vare på dataene under og etter prosjektet, og hvilke ressurser som trengs

- Hvordan man skal sikre at data er godt organisert og tilstrekkelig dokumentert

- Hvor stort volum og hvilken type datasett som blir generert/brukt

- Hvordan man sørger for at dataene er etisk og juridisk kompatible

- Hvor data skal lagres og sikres i prosjektets levetid

- Plan for bevaring og tilgjengeliggjøring av data for andre på lang sikt

Samtykkeerklæring som har følgende informasjon:

- Formålet med prosjektet

- Hvem er ansvarlig for forskningsprosjektet

- Hvorfor får du spørsmål om å delta

- Hva innebærer det for deg å delta

- Det er frivillig å delta

- Hvordan oppbevarer og bruker vi dine opplysninger

- Hva skjer med opplysningene dine når prosjektet avsluttes

- Hva gir oss rett til å behandle personopplysninger om deg

Du må lære om deltakernes rettigheter som har fokus på følgende aspekter:

- Frivillig

- Spesifikt og informert

- Utvetydig (ingen tvil om hva det handler om)

- Gitt gjennom en aktiv handling

- Dokumenterbart

- Like lett å avgi samtykke som å trekke det tilbake

Loven sier at samtykke samles inn før du begynner å samle inn data. Du må kunne dokumentere at du har innhentet gyldig samtykke så lenge du behandler personopplysninger.

Skrive en meldeskjemaet.

Meldeskjemaet hjelper deg med å planlegge innsamling og bruk av personopplysninger i ditt prosjekt, ivareta personvernet til dem du forsker på, avklare at prosjektet ditt er i tråd med reglene for personvern. Meldeskjemaet er også et verktøysom gir din institusjon oversikt over personopplysninger samlet inn av studenter og forskere . Din veilder der hjelper deg med det. ( Høgskolen i Østfold, 2023)

Note

- Hva prosjektet ditt handler om

- Hvilke data du skal samle inn

- Hvem du skal samle inn data om

- Hvordan du skal samle inn data

- Hvilken informasjon du vil gi til dem du skal samle inn data om

- Hvordan og hvor lenge du skal lagre data

- Hvem som skal ha tilgang til dataene

Skjema skal være sendt inn senest 30 dager før datainnsamlingen starter.

Du må vente på vurdering fra Sikt personverntjeneste før du går i gang med prosjektet

Note

Personvernkonsekvensvurdering - •Data Protection Impact Assessment (DPIA)

  • Målet er å sikre at personvernet til de som er registrert varetas
  • Gjøres i prosjekter hvor behandlingen av personopplysninger vil edføre høy risiko for personens rettigheter og friheter(type pplysninger, mengde, lagringstid)
  • Sikt personverntjenester vil vurdere om det er behov for DPIA når rosjektet er meldt inn

En DPIA inneholder:

  • en systematisk beskrivelse av den planlagte behandlingen av ersonopplysninger
  • vurdering av om behandlingsaktivitetene er nødvendige og står i imelig forhold til formålet
  • analyse av risiko for de registrertes rettigheter og riheter
  • planlagte tiltak for å håndtere risikoene

Hva skal du gjøre hvis prosjektet ditt hvis prosjektet ditt skal endres? Du må sende endringsmeldinger som du gjør på bakgrunn av instruksjoner fra Sikt.

Dersom endringer får følger for behandlingen av personopplysninger, må du melde fra og vente på en ny vurdering fra Sikt .

Det er følgende ting du må skrive i «Endringsmelding»:

- Hvilke endringer som skal meldes (eks):

- Endring i dato for prosjektslutt (dato for ferdig behandling av personopplysninger til prosjektets formål)

- Endring i typer av persondatasom skal samles inn, altså om det samles inn nye typer særlige kategorier eller strafferettslige opplysninger.

- Tilføying av metoder/data kilder som innebærer behandling av personopplysninger.

- Nye utvalgsgrupper

- Endring av utvalg som får innvirkning på kriterier for samtykke, f.eks. om du skal inkludere barn, eller personer med redusert samtykkekompetanse.

- Endring av prosjektansvarlig

- Endring av institusjon som er ansvarlig for forskningsprosjektet

Viktig
Når prosjektet er avsluttet husk å melde prosjektet avsluttet via «Min side»]

Det er lang og krevende prosess å skaffe lovlige dokumenter for å samle data. Vurder om du trenger du personopplysninger i ditt prosjekt?

Mulige fremgangsmåter for ikke å behandle personopplysninger:

- Kun registrere data i form av notater (ikke lydopptak) eller spørreskjema i papirform (uten personopplysninger)

- Nettbaserte spørreskjemaer må bruke anonym løsning (og ikke inneholde personopplysninger)

- Registerdata kan brukes så lenge dataene er anonyme

( Høgskolen i Østfold, 2023)

Personopplysninger og anonymitet

En personopplysning er informasjon som enten direkte eller indirekte kan tilknyttes enkeltpersoner, ofte gjennom sammenstilling av ulike opplysninger. Det er lov å innhente disse personopplysningene:

Navn, bosted, e-post, alder, inntekt, utdanning, arbeidsplass.

Personopplysningene må registreres, lagres og presenteres på en måte som forhindrer identifisering av enkeltpersoner:

  1. Registrering av data – bruk nettskjema (spørreundersøkelse og diktafon) og dekknavn i transkripsjonen.
  1. Lagring av data – skal kun gjøres i nettskjema.no og høgskolens OneDrive.
  1. Presentasjon av data – personer skal ikke gjenkjennes i oppgaven uten at de har gitt sitt samtykke til det.
Viktig

Særlige kategorier av persondata

I utgangspunktet er det forbudt å behandle visse kategorier av personopplysninger. Det gjelder følgende kategorier:

  • Opplysninger om politisk oppfatning
  • Opplysninger om fagforeningsmedlemskap
  • Opplysninger om rasemessig eller etnisk opprinnelse
  • Opplysninger om religion eller filosofisk overbevisning
  • Opplysninger om seksuelle forhold eller seksuell legning
  • Helseopplysninger
  • Genetiske opplysninger eller biometriske data [comment: Lagt til «data» for presisjon ]

Forskningsetiske prinsipper

Til de som skriver en bacheloroppgave er det nødvendig å være klar over at innsamling av primærdata til oppgaven må gjøres i tråd med forskningsetiske prinsipper ( se De nasjonale forskningsetiske komiteene, 2021).

De viktigste forskningsetiske prinsippene for bacheloroppgaver er følgende: Forskningsetiske prinsipper (Saunders, Lewis, and Thornhill, 2019)

  1. Personvern: Deltakernes rett til personvern skal respekteres med anonymisering av all innsamlet person- og stedsdata, slik at person eller stad ikke kan identifiseres i Bacheloroppgaven. Skriftlig samtykke fra vedkommende må foreligge for å kunne bruke deltakerens navn i bacheloroppgaven.
  1. Innhenting av informert samtykke: Deltakere i intervjuer, spørreundersøkelser og observasjoner skal informeres om formålet med forskningen og gi sitt samtykke for deltagelse i studien. Deltakelsen skal være frivillig, slik at deltakerne må kunne trekke seg når som helst fra undersøkelsen.
  1. Lagringsbegrensning: Forskningsdata og annet forskningsmateriale skal lagres og deles forsvarlig. Hvis personopplysninger blir samlet inn skal de lagres i universitets eller høgskolens systemer. Privat utstyr (hjemme-PC) skal ikke brukes. Personopplysninger skal ikke lagres lenger enn det som er nødvendig for formålet de ble innhentet for.

Dersom bacheloroppgaven inneholder data basert på personopplysninger, skal alle forskningsprosjekter som samler inn og behandler personopplysninger, skal alle forskningsprosjekter som samler inn og behandler personopplysninger meldes til Sikt for vurdering av personvernet i databehandlingen.

Viktig

Senest 30 dager før datainnsamlingen skal ditt prosjekt meldes til Sikt.

  • Bacheloroppgaver – emneansvarlig fyller ut felles meldeskjema 30 dager før datainnsamlingen starter
  • Ved meldeskjemaet som er lagt ut på Sikts hjemmeside leges kopi av spørreskjema (uten spørsmål), intervjuguide, informasjonsskriv, samtykkeerklæring og annen relevant informasjon.
  • Innmeldte oppgaver som ikke vurderes som en mulig risiko for personvern får klarsignal fra Sikt om at datainnsamlingen kan begynne 30 dager etter at meldeskjemaet er blitt sendt inn.

Oppsummering: innholdet i Bacheloroppgaven (Lilja)

Det finnes ulike måter å organisere innholdet i en bacheloroppgave. Vi har valgt ut et oppsett som vises i boksen og brukes av mange ØKAD studenter og beskrives detaljert i [@Rognsaa2020, kapittel 2 og 3] [@Rognsaa2020, kapittel 2 og 3] .Herfår du kun råd om det som er viktig å inkludere i de ulike delene av dette oppsettet. Våre råd er basert på det vi har erfart som viktig etter mange års veiledning av bacheloroppgaver.

Note
  • Forside
  • Forord
  • Oppsummering
  • Innholdsfortegnelse
    • Innledning
    • Teori
    • Metode
    • Resultater
    • Diskusjon
    • Konklusjon
  • Referanseliste
  • Vedlegg

I Bacheloroppgaven er forsiden, forord og oppsummering ikke en del av selve oppgaven og derfor ikke inkludert i antall ord eller sider. De fleste universiteter og høgskoler har bestemte krav om hvordan forsiden skal se ut. Oppgavens tittel skrives på forsiden. Den bør beskrive innholdet godt og ikke overstige 6-12 ord. Du inkluderer forord hvis du ønsker å takke for støtten og hjelpen du har mottatt fra andre personer, f.eks. informanter, eksperter, veiledere eller familiemedlemmer, gjennom arbeidet med oppgaven. Du kan også anerkjenne instituttet eller organisasjonen som har gitt de mulighet til å gjennomføre prosjektet. Bli oppmerksom på at forordet skal dateres og signeres av forfatterne [@Rognsaa2020, kapittel 2 og 3].

Oppsummeringen skal være mellom 200-350 ord lang. Formålet med den er å gi tilstrekkelig informasjon om hele undersøkelsen, slik at leseren kan oppnå en god forståelse av innholdet uten å lese hele oppgaven. Samtidig er det viktig å skrive oppsummeringen på en måte som vekker interesse hos leseren og får den til å lese oppgaven. I Boksen nedenfor har du en liste med spørsmål som du må gi svar på i oppsummering. Du finner svarene på spørsmålene i innledningen (spørsmål 1), metodekapittelet (spørsmål 2), resultatkaptittelet (spørsmål 3) og konklusjonen (spørsmål 4).

Important
  • Hva var din problemstilling og forskningsspørsmål og hvorfor var
    isse viktige?
  • Hvordan gikk du frem for å besvare problemstillingen og
    orskningsspørsmålene?
  • Hva fant du ut som besvarer problemstillingen og
    orskningsspørsmålene?
  • Hvilken konklusjon trekker du angående problemstillingen og
    forskningsspørsmålene?

Innholdsfortegnelsen kan settes opp på forskjellige måter, men det viktigste er at den gir en god oversikt over ulike deler av oppgaven. I de fleste bacheloroppgavene brukes ikke flere enn tre overskriftsnivåer: 1, 1.1 og 1.1.1. Du kan opprette innholdsfortegnelse med å gå inn i Referanser og deretter Innholdsfortegnelse

Innledning (Lilja)

Note

1 Innledning

  1. Bakgrunn

  • Hvorfor er temaet du har valgt viktig?

    1. Problemstilling

Hva er din problemstilling og eventuelt forskningsspørsmål?

1.3. Avgrensning

  • Hva blir ikke inkludert eller fokuset i oppgaven?

1.4 Oppgavens oppbygging

  • Hva er hovedinnholdet i hvert kapittel?

Innledningen (kapittel 1) er et av de viktigste kapitelene i oppgaven. Den kan deles opp i 3 underkapitler som vises i Boksen ovenfor. Start med å presentere ditt tema, slik det vekker leserens interesse (1.1 Bakgrunn). Hvis du har valgt å skrive om problemstilling relatert til bærekraft, forklarer du hvorfor temaet bærekraft er et sentralt samfunnsproblem som krever oppmerksomhet og løsninger. Temaet kan også inkludere en utfordring som mange bedrifter og kunder står ovenfor. Slik utfordring kan være høyere kostnadsnivå, ny teknologi eller klimaendringer som krever mer bærekraftig produksjon og forbruk. Du må passe på å ha overgang til din problemstilling. Dette kan du gjøre ved å omtale hva ditt fokusområde vil være i oppgaven i forhold til ditt tema.

Problemstillingen påvirker alt som kommer senere i oppgaven og fortjener derfor eget underkapittel (1.2). Det kan være nødvendig med presisering eller forskningsspørsmål som gir en mer detaljert beskrivelse av det du ønsker å undersøke i forhold til din problemstilling. Etter presentasjonen av problemstillingen og forskningsspørsmålene følger en kort tekst hvor du begrunner valget av problemstilling og definerer anvendte begreper. Deretter forklarer du hva som skal undersøkes og hvilken metode som skal benyttes.

Mange ØKAD studenter er usikre på hva de bør ta med når de avgrenser arbeidet sitt (underkapittel 1.3). En måte å avgrense oppgaven er å beskrive fokusområdet ditt med hensyn til oppgavens tidsperiode, geografisk område, enhet (for eksempel bedrift eller forbrukergruppe) eller en spesifikk hendelse (for eksempel Covid-19), samt å forklare hvordan dataene vil bli innhentet. En alternativ tilnærming på er å beskrive hvilke relevante sider av din problemstilling som ikke blir inkludert i din undersøkelse. Innledningen avsluttes ofte med en gjennomgang av oppgavens viktigste innhold i de ulike delen av oppgaven og skrives i nåtid (underkapittel 1.4).

Teori (Lilja)

Note
  1. Teori
  • 2.1 Bakgrunnsinformasjon
    • Hva er bakgrunnen for din problemstilling?
  • 2.2 Teori, Modell
    • Hvilke kritiske faktorer og relevante aspekter påpekes i
      teorien eller modellen som avgjørende for å besvare
      problemstillingen din?
  • 2.3 Forskningsresultater
    • Finnes det forskning som belyser problemstilling og er det
      aktuelt å undersøke eller teste disse forskningsresultatene?

Innholdet i kapittel 2, Teori, styres av din problemstilling og i hvilken grad bakgrunnsinformasjon og tidligere forskning er nødvendig for å belyse problemstillingen. Mange bacheloroppgaver starter teoridelen med en beskrivelse av bakgrunnen til problemstillingen, som gir en mer detaljert forståelse av konteksten. Dette kan omfatte utviklingen i økonomien eller relevant marked i en bestemt tidsperiode. Case-studier krever en detaljert beskrivelse av selve casen enten som en del av teorikapittelet eller som et eget kapittel. Deretter forklares teorien eller modell som belyser problemstillingen. Du skal kun presentere teori eller modell som er relevant for analyse og tolkning av resultatene.

Noen ganger kan det være nødvendig å benytte flere teorier eller modeller for å kaste lys over ulike aspekter av problemstillingen. Da kan du fordele teoridelen opp i flere avsnitt basert på temaene i ulike teorier eller etter hvor viktig hver enkelt teori er for å belyse problemstillingen. Hvis det finnes forskning som kan belyse problemstillingen eller hvis forskningsresultater skal testes, må de inkluderes. Forskningsresultater kan testes i en annen markeds-, kunde- eller bedriftsgruppe. Merk at enkelte forskningsstudier kan være mer relevante for å belyse dine resultater.

Metode (Lilja)

Note
  1. Metode
  • 3.1 Forskningsformål og undersøkelsesstrategi]{.mark}

    • Hva er ditt formål med studien og hva slags
      undersøkelsesstrategi har du valgt for å besvare
      problemstillingen.

    • Hva forteller disse valgene om ditt vitenskapelige ståsted?

  • 3.2 Valg av metode
    • Hvilken datainnsamlingsmetode har du valgt, og hvorfor mener
      du at den er best egnet til å frembringe svar på
      problemstillingen din?
  • 3.3 Valg av informanter/respondenter
    • Hvordan gikk du frem for å velge respondenter for din
      spørreundersøkelse eller informanter for dine intervjuer?
  • 3.4 Data and datainnsamling

    • Hvilken type data samlet du inn, og hvordan utførte du
      datainnsamlingen i din kvalitativ studie?

    • Hvordan fant du sekundærdataene og hvordan forklarer du ditt
      valg av indikatorer i din kvantitativ studie?

  • 3.5 Reliabilitet og validitet
    • Hvilke tiltak har du gjort for å forbedre kvaliteten på
      dataene du har samlet inn?
  • 3.6 Dataanalyse metode
    • Hvilken teknikk har du valgt for å analysere dataene, og
      hvorfor ble akkurat denne teknikken valgt?

I metodekapittelet skal du gi en detaljert beskrivelse av forskningsdesignet ditt. Unngå å inkludere en generell beskrivelse av vitenskapelige metoder. Fokuset bør være på å forklare og begrunne de beslutningene som ligger til grunn for ditt forskningsdesign. Det er for at andre skal kunne gjenta din undersøkelse. Vi gjennomgår nå innholdet i de ulike underkapitler, da mange studenter er ofte usikre på hvordan kapittelet skal skrives.

Forskningsformål og undersøkelsesstrategi (Lija)

I underkapittel 3.1 begynner du med å fortelle om ditt formål med studien og hva slags undersøkelsesstrategi du har valgt. De vanligste undersøkelsesstrategiene i ØKAD er case-studie, spørreundersøkelse, og eksperimentell studie (se Saunders et al., 2019, kapittel 5). [Saunders2019, kapittel 5].

Du kan forklare valget av spørreundersøkelse eller eksperimentell studie ved å vise til ditt vitenskapelige ståsted om at virkeligheten er påvirket av ytre lover som kan undersøkes på en objektiv måte eller med talfestet data. Case-studier innebærer ofte intervjuer med de som kjenner til bedriften eller hendelsen som skal undersøkes for å få bedre forståelse. Valget av case-studier som undersøkelsesstrategi indikerer at du mener at virkeligheten subjektiv og avhenger av individuelle tolkninger og sosiale forhold (Jacobsen, 2022, kapittel 2). [@Jacobsen2022, kapittel 2]

Valg av metode (Lilja)

I underkapittel 3.2 beskriver du om ditt valg av datainnsamlingsmetode er kvantitativ, kvalitativ eller en kombinasjon av begge (mixed method). I de fleste bacheloroppgavene benyttes kun én metode. Imidlertid kan mangelen på tilgjengelig informasjon føre til bruk av en annen metode som et supplement. Det kan, f.eks. være nødvendig å supplere intervjuer med ledere i en bedrift med kvantitative data fra årsrapporter som bedriftens økonomiske resultater. På denne måten har du valgt å bruke en kvalitativ metode med støttende kvantitativ metode. For å begrunne valget av metode må du beskrive fordelene og ulempene ved metoden når det gjelder å gi svar på din problemstilling.

Valg av informanter/respondenter (Lilja)

Underkapittel 3.3 er relevant kun for de som samler data ved hjelp av spørreundersøkelser eller intervjuer. Innledningsvis bør du redegjøre for hvordan du valgte dine informanter eller respondenter, hvor mange de er og hvor representativ de er. Hvis du ønsker å dine respondenter representer befolkning må du følge bestemte utvalgsprosedyrer som er fastlagt på forhånd og beskrives i fleste bøker om metode (se, f.eks. Johannessen et al.. 2020, kapittel 17).

Mange studenter innen ØKAD-faget sender ut spørreundersøkelser til ikke-representativt utvalg. Dette gjøres enten for å begrense arbeidsomfanget eller for å sette søkelys på en spesifikk gruppe som de allerede har tilgang til. I en kvalitativ undersøkelse er valget av informanter ikke-representativt, siden målet er å samle inn detaljert informasjon om en bedrift eller hendelse. Innhenting av kvalitativ data er tidkrevende, og antallet informanter må derfor begrenses. Hvis du har et ikke-representativt utvalg av respondenter eller informanter, er det viktig å beskrive hvordan du valgte det. Det finnes ulike utvalgsstrategier, som for eksempel bekvemmelighetsutvalg, formålsutvalg og snøballeffekt-utvalg (se, f.eks. [@Johannessen2020, kapittel 5])

Videre bør du reflektere over hvordan valget av informanter påvirket dine resultater.

Data and datainnsamling (Lilja)

I underkapittel 3.4 starter du med å beskrive om du samlet inn sekundærdata eller primærdata. De som innhenter sekundærdata fra SSB må forklare sitt valg av indikatorer. Kilder til sekundærdata i form av tekst må også beskrives og redegjøres for. Deretter beskriver du hvordan din datainnsamling ble gjennomført.

Hvis kvantitative data er samlet inn gjennom spørreundersøkelser, må du beskrive hvilke temaer spørsmålene er basert på, samt angi hvilken programvare som ble brukt og tidspunktet for utsendelsen av spørreundersøkelsen.

I kvalitative studier er det avgjørende å gi en grundig beskrivelse av hvordan undersøkelsen ble gjennomført. Slik beskrivelse opplyser om hvor intervjuene fant sted, i hvilken grad intervjuguide ble brukt og hvordan intervjuene ble registrert og transkribert, samt hvordan anonymiseringen ble utført.

Reliabilitet og validitet (Lilja)

Fokuset i underkapittel 3.5 bør primært ligge på de tiltakene du har gjennomført for å forbedre reliabiliteten og validiteten til dine data. Disse tiltakene er viktig å redegjøre for hvis du benytter deg av intervjuer eller spørreundersøkelse for å samle inn data.

Reliabilitet betyr at svar fra ulike deltagere på samme spørsmål skal være relativt like og stabile over tid. Validitet refererer til hvorvidt en studie faktisk måler det den skal måle. For å øke reliabiliteten i en kvalitativ studie kan du beskrive konteksten rundt din problemstilling og forskningsdesignet. Validiteten kan styrkes ved å bruke metodetriangulering eller støttende kvantitativ metode for å bekrefte funnene. En annen tilnærming er å involvere informantene og be dem om å validere resultatene, samt sammenligne resultatene med andre forskningsfunn.

Grundig utforming av spørsmålene i en spørreundersøkelse og et representativt utvalg av respondenter er to måter å øke relabiliteten i deltakergruppen. Du kan også be noen om å svare på spørreskjemaet to ganger og sjekke om svarene er like, samt samle inn svar fra andre undersøkelser som spør om det samme. For å sikre høy validitet er det viktig å utforme spørsmålene på en presis måte, og unngå ledende spørsmål. Det kan du gjøre gjennom å benytte relevant begreper, teori, modeller og spørsmål i tidligere undersøkelser under utformingen av spørreskjemaet. Videre kan du søke etter bevis og forklaringer i tidligere forskning som støtter dine svar.

Sekundærdata som kommer fra offentlige myndigheter eller velkjente forskningsinstitusjoner, pleier å ha høy relabilitet. Men det er viktig å være klar over at sekundærdata kan ha lav validitet. Det er fordi informasjonen ikke er direkte relevant for undersøkelsen som utføres.

Dataanalyse metode (Lilja)

I underkapittelet 3.6 forteller du om hvordan du analyserte din data. I kvalitative studier er formålet med analysen å oppnå dypgående forståelse av en organisasjon eller hendelse og dens kontekst. Dataanalyse i kvalitative studier kan, f.eks. være beskrivende eller involvere identifisering av temaer eller konsepter i de kvalitative dataene. Beskrivende analyse innebærer en detaljert beskrivelse av dataene og deltakernes opplevelser eller meninger, mens Temaanalyse og Konseptuell analyse setter søkelys på å identifisere gjentakende temaer eller konsepter i de kvalitative dataene for å forstå fenomenet eller problemet som studeres.

I kvantitative studie brukes Deskriptiv analyse eller Univariat analyse til å avdekke trender. Det gjøres med å undersøke gjennomsnitt og spredning i respondentenes svar på en spørreundersøkelse. Videre anvendes Inferensiell analyse eller Multivariat analyse for å undersøke sammenhenger mellom flere variabler og for å generalisere funnene. Dette inkluderer teknikker som korrelasjonsanalyse og regresjonsanalyse.

Resultater (Lilja)

Note
  1. Resultater
    • Hvilke er de viktigste funnene i din undersøkelse med hensyn
      til din problemstilling?

I kapittel 4 presenterer du hva du har kommet frem til i henhold til din problemstilling og eventuelle forskningsspørsmål. Du bør presentere dine funn på en klar måte og kun inkludere de mest relevante resultatene fra din undersøkelse. Det finnes flere måter å organisere innholdet i dette kapittelet på.

En vanlig måte å organisere kapittelet på er å dele det inn etter forskningsspørsmålene som foreløpig svar på dem. En annen måte er å dele kapittelet opp etter de tematiske kategoriene som dukket opp under analysen. En tredje måte er å presentere resultatene i samme rekkefølge som teorikapittelet, for å understreke sammenhengen mellom teorien og funnene dine.

I en kvalitativ undersøkelse må du ha noen sitater for å illustrere og støtter oppsummeringene dine. I tillegg bør du bruke informasjon fra kontekstbeskrivelsen din for å gi leseren bedre forståelse av resultatene. I en kvantitativ studie er det viktig å bruke tabeller, figurer eller diagrammer for å presentere dataene på en visuell og leservennlig måte. Ved å visualisere dataene kan du også bidra til å fremheve eventuelle trender, sammenhenger eller avvik som ble funnet i analysen.

Diskusjon (Lilja)

Etter å ha presentert resultatene, må du tolke dem og forklare hvilke svar de gir på problemstillingen. Det er også viktig å sette resultatene i sammenheng med relevant teori og tidligere forskningsresultater. Dette kan gjøres i et eget kapittel (kapittel 5). For å organisere innholdet i diskusjonskapittelet, kan du følge de fem spørsmålene som er presentert i boksen ovenfor. Dette vil bidra til å gi en strukturert og sammenhengende diskusjon av resultatene. Husk at skille tydelig mellom andres syn og ditt eget, samt å være kritisk til dine resultater for å avdekke svakheter i materialet (Rognsaa 2020)(Rogansaa, 2015).

Note
  1. Diskusjon

    • Hvilke svar gir dine resultater på
      problemstillingen/forskningsspørsmålene?

    • Er resultatene i tråd med teorien eller modellen?

    • Er resultatene dine i samsvar med tidligere forskning, eller

    • Hvordan forklarer du dine resultater?

    • Hvilke begrensinger har din studie og hvordan har de påvirket reliabiliteten og validitet?

Konklusjon (Lilja)

Note
  1. Konklusjon
    • Hva er svarene dine på problemstillingen?
    • I hvor stor grad har problemstillingen blitt besvart, og
      hvilke begrensninger har din konklusjon?
    • Hvilke mulige praktiske og teoretiske konsekvenser har
      resultatene dine?
    • Hva slags forslag til videre forskning har du?

Konklusjonen (kapittel 6) trenger ikke være lengre enn en halv til én side. Start med å presentere problemstillingen din og gjenta svaret du kom frem til i Diskusjonen. Fokuset bør være på den nye kunnskapen undersøkelsen din har frembrakt. Reflektere også over i hvor stor grad problemstillingen er besvart. Deretter bør du sette din studie inn i en bredere faglig eller samfunnsmessig sammenheng. Dette innebærer å diskutere mulige praktiske og teoretiske konsekvenser av dine resultater, samt å komme med forslag til videre forskning basert på disse funnene ([@Rognsaa2020, kapittel 3.8]).

Appendiks

Sett inn Figure 1 omtrent her Sett inn Figure 2 omtrent her. Sett inn Figure 3 omtrent her. Sett inn Figure 5 omtrent her. Sett inn Figure 6 omtrent her.

Figurer

[1] "/home/joernih/Intweb/Bacheloroppgaven/bilder/prsa.png"
Figure 7.1: Sett inn tekst her 
[1] "/home/joernih/Intweb/Bacheloroppgaven/bilder/prsa.png"
Figure 7.2: Sett inn tekst her
Figure 7.3:
ThreeBoxes A Factors affecting demand B Price of substituttes B->A C Price of complements C->A D Changes in taste/fashio D->A E Seasonal E->A F Advertising F->A G Prince G->A H Income of consumers H->A
Figure 7.4:
ThreeBoxes A Eksisterende konkurrenter B Inntrengere B->A C Kunder C->A D Substitutter D->A E Leverandører E->A
Figure 7.5:
Figure 7.6:

Tabeller

Table 7.1: Arbeidsplan
Arbeidsplan
Arbeidsfasene Oppgaver 4 uker 4 uker 4 uker 4 uker 4 uker 4 uker
Planlegging Søk tema og finne kunnskapshull i literaturen x x
Formulere problemstilling i lysest av relevant teori og forskning x x x x
Velge forskingsdesign metode x x x
Skrivearbeid - oppstart Skriv prosjektplan x x
Skriv teoridelen (teori, modell, forskningsresultater) x x
Datainnsamling Samle inn data og analyse (x) x x
Skrivearbeid - avslutning Skriv de ulike delene av oppgaven x x x x x
Innlevering Sjekke oppgaven oppfyller alle krav før innlevering og ha teksten korrekturlest. x
Table 7.2: Karakterbesrkivelse
A fremragende Fremragende prestasjon som klart utmerker seg. Kandidaten viser svært god vurderingsevne og stor grad av selvstendighet.
B meget god Meget god prestasjon. Kandidaten viser meget god vurderingsevne og selvstendighet.
C god Jevnt god prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder. Kandidaten viser god vurderingsevne og selvstendighet på de viktigste områdene.
D nokså god En akseptabel prestasjon med noen vesentlige mangler. Kandidaten viser en viss grad av vurderingsevne og selvstendighet.
E tilstrekkelig Prestasjonen tilfredsstiller minimumskravene, men heller ikke mer. Kandidaten viser liten vurderingsevne og selvstendighet.
F ikke bestått Prestasjon som ikke tilfredsstiller de faglige minimumskravene. Kandidaten viser både manglende vurderingsevne og selvstendighet.
Table 7.3: Oversikt over metoder
Metoder Casestudie Spørreundersøkelse Eksperimentell undersøkelse
Fokus Dybdeforståelse Bredde Kausalitet
Datatype Kvalitativ Kvantitativ Primært kvantitativ
Generaliserbarhet Lav Moderat (med representativt utvalg) Høy (for testede effekter)
Tidsramme Lang Kort til moderat Varierende
Kostnad Høy Lav til moderat Høy
Typisk bruk Pilotstudier, teoriutvikling Deskriptiv forskning Hypotesetesting

QR-koder

Tip

Anbefalt KI

GPT UiO Microsoft Copilot
- Tilgjengelig for alle studenter og ansatte.
- Regulert for personvern og datasikkerhet.		 - Microsoft har ingen tilgang til din chatdata, og de brukes ikke til å trene modellene.
- Tilgang til internett for oppdaterte data.